Jump to content
Barbershop.no forum

Tyfonikus

Member
  • Content count

    188
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Tyfonikus

  1. Barberkniver

    Jeg har nu mottatt min Thiers-Issard Hollow Ground til ca. Kr.1000.-. Jeg hadde ventet at Fitjar ville sende en dyrere, så jeg ble litt overrasket. Jeg har tidligere hevdet at jeg ikke vil befatte meg mer med billigere kniver, siden disse ikke er god nok. Og det var heller ikke denne kniven, men jeg fikk skjegget av efter flere strøk på kryss og tvers. Jeg vil nu sette den opp selv for å se om den blir bedre, men erfaringene sier at en slik billig kniv ikke gir så mye mer fra seg. Skulle jeg få kniven merkbart bedre, vil jeg kontakte fabrikken og be dem om ikke å reklamere slik som de gjør. Jeg vil nu komme med en del tanker angående gode og dårligere kniver. En kniv av samme merke kan koste 600 til 1000 kroner, og en annen kniv av samme fabrikant kan koste kr. 3000 til 4000. Skaftet på de dyre knivene er selvsagt dyrere, men kan et skaft være 2 til 3000 kroner mer. Da skulle en billig kniv til kr.1000,- med et enkelt skaft være like god som en dyr kniv til kr. 4000,- hvis skaftet til den dyreste kniven er kr. 3000,-. La meg fortsette fra en annen parallell. Sier knivlageren følgende: - I dag skal vi lage en billig kniv (fremdeles bruker de Sheffield), men vi gjør en del "feil" på den, eller vi gidder ikke å gjøre den ordendtlig-. Så lager de 100 kniver, men de må også lage kniver som er 500 kroner dyrere enn de billigere, og nu gjør de dem litt bedre osv. Og så legger de all sin flid når de skal lage de dyreste, osv. Jeg tror ikke at det fungerer slik, og derfor vil jeg trekke frem en ny parallell. De klassiske gitarbyggerne. Jeg skal trekke frem en av de mest berømte, Ramirez. For 30 år siden kostet en slik gitar fra kr.15000 til kr. 30000 (Kono gitaren kostet kr. 50000). Hvordan vurderes så prisen på gitaren? Ramirez lager gitaren av samme oppskrift, men prøver den når den er ferdig. Hans yrkesstolthet kan gå god for alle prisforskjellene, mao, det er så små nyanseforskjeller at han kan sette sitt navn på gitaren. Er det på samme måten med knivmakerne. Jeg tror at de vurderer knivene når de er ferdig, og fastsetter prisen derefter. Men en billig kniv er så markant dårligere enn en dyr en (normalt sett), at de burde ha mer yrkesstolthet og aldri kalle kniven for Dovo eller Thiers-Issard hvis den ikke holder mål, men gi dem ut i et annet navn! Jeg er blitt fortalt at det er slik gitarbyggerne gjør hvis de ikke kan gå god for kvaliteten. Nu har jeg 2 T.I. kniver som ikke holder mål. Men dette tenner meg, jeg vil derfor om ikke så lenge bestille en av de dyreste knivene fra T.I.
  2. Restaurering av kniv

    Fasongen på denne kniven var "ukjent" tidligere, men det betyr ikke at de ikke laget forskjellige kniver. Jeg er rimelig sikke på at det er Anton Berg knivene noen barberer brukte. Og da skal det være en god kniv. Jeg håper at du vil orientere oss om resultatet når du har satt den opp?
  3. Restaurering av kniv

    Barbereren i Sevilla, Takk for navnene. Jeg vet at det i min læretid ble brukt mye svenske kniver, fra Eskilstuna. Og Anton Berg gir meg en liten erindring, men det er 40 år siden jeg var aktiv barber i Bergen, og da var det ikke så interessant med navnet på knivene. Det skulle også vært interessant at du kommer med et bilde av denne.
  4. Barbering med kaldt vann?

    Sandman, vi er flere som venter på dine erfaringer med kaldt vann, men det kan være noe i denne påstanden. Spørsmålet er: Har vi skarpt nok verktøy! De beste barberingene som jeg får, når jeg barberer kunder, er de med et skjegg av "stålull". Selvsagt må disse sepes inn, men at skjegget er stivt, da gjør det at kniven skjærer bedre. Selvsagt ville det være grov tortur hvis jeg ikke brukte sepe. De med mykt skjegg er de verste å barbere. Kniven har lett for å gli over, ja, den kan til og med rykke skjegget av. Jeg kaller dette for gummiskjegg. Da jeg startet på forumet kom jeg med uttalelser angående dette å sepe seg inn flere ganger. Jeg mente den gang at barberingen måtte gjøres riktig fra de første drag, gjerne med flere strøk i forskjellige retninger. Jeg opplevde at hvis vi septe oss inn for andre gang, at kniven gled over skjegget. Hvis jeg i salongen ikke seper inn to ganger, griper kniven bedre når jeg går igjennom skjegget på "utsatte" steder. Men på helt spesielle steder, kan jeg ta litt sepe på, for å gjøre "torturen" mindre for kunden. Men min magefølelse er: Bruk varmt vann. I teorien er det sikkert noe i dette med kaldt vann, men finnes det så skarpe kniver at det er mulig å gjennomføre det? Kanskje er det bra med ikke for sterk innseping på mykt skjegg? Lykke til Sandman. jeg venter i spenning.
  5. Restaurering av kniv

    Noen av knivene ser bra ut. Det er glimrende at du prøver deg på restaurering av kniver. En av de beste læremestre er å feile, og å utvikles gjennom erfaring. Håper at du holder oss orientert hele tiden. Er det mulig å finne navnene på knivene? Vi hadde noen kniver da jeg gikk i lære, og ett merke var foretrukket av de gamle mestre,sammen med Biedermeier, men jeg husker ikke navnet. Er dette navnet på en av knivene, vil jeg sikkert huske det.
  6. Dovo produksjonsvideo

    Jeg er tilbøyelig å være enig, hvis jeg har forstått jimaxl rett. Hvis slipingen av kniven ble gjort i forkant, så er jeg rimelig sikker på at den ikke er blitt bedre med den behandlingen som kniven fikk på slutten av innslaget, snarere tvert i mot. Min tvil er som tidligere nevnt.
  7. Det er helt sikkert ikke slik med alle knivene. Det er også gode kniver, og disse kan også være rimelige. Men vi kan kjøpe 2 identiske kniver, og den ene behøver ikke å være så god som sin tvilling. Poenget mitt er at fabrikken ikke må sende ut kniver som ikke holder mål, og muligens ikke kan slipe dem heller. Jeg har en dyrere Thiers.Issard kniv som heller ikke holder mål, men jeg fikk den skarp til sist, selv om den ikke er av de beste. Har du en kniv og kan holde denne på en hengende stropp, intet er bedre enn dette? Med riktig stropping kan du holde en kniv meget lenge, og skulle du få problemer, da er det dyktige slipere på Forumet. Nok en gang, vi må stille fabrikken til "ansvar".
  8. Barberer´n sitt innlegg gir grunn til eftertanke. Jeg vil sannsynlig motta om ikke så lenge en tilsvarende kniv. Jeg vil følge fabrikkens råd, og så se om jeg får samme resultat. Når fabrikken sier at knivene er ferdig oppsatt, må vi tro dem på det, men er det så sikkert at knivmakerne kan sitt fag slik de gamle kunne. Ifølge Biedermeier fabrikken, kunne disse fortelle meg at det var vanskelig i dag å få gode knivmakere. Knivmakerne kan lage vakre og pene kniver, selvsagt er mange av disse gode kniver, men kan de sette opp knivene? Når Thiers-Issard anbefaler handholdt stropp, og at dette skal være godt nok (riktignok med slipepasta av og til), da begynner jeg å tvile. T.I. har det nest hårdeste stålet. Hvordan kan vi slipe opp en kniv på en slik stropp? Jeg stilte fabrikken dette spørsmålet, og de hadde ikke noe imot en slipesten eller hengende stropp, men det virket som om dette svaret satt langt inne. Barberer´n fikk kniven oppe å gå, også jeg fikk en T.I. skarp til slutt, men det tok tid. Og det er nu jeg skal komme med en del betraktninger, som kan virke som at jeg banner i kirken! Jeg så en video fra Dovofabrikken. Til slutt kom kniven til en kvinne, som kjørte kniven over en sten, frem og tilbake i små, les hakkede bevegelser, i samme retning, for så å snu kniven for å gjøre det samme i motsatt retning. Uten å prøve kniven, la hun den i et etui. Nu er det muligheter at oppsettet av kniven ble gjort tidligere, de kan jo ikke sende alt, men det gjorde ikke saken bedre på den måten som hun gjorde. Er det noe som er gått tapt underveis. Her må vi samle oss. Vi kan ikke la dette passere. Gjør vi det, blir det aldri bedre. Det ser ut til at med dyktig sliping, vil det være mulig å få en god kniv selv om den er billig. Nu skal jeg prøve min kniv for å se om jeg får samme resultatet som Barberer´n. Hvis så er, da vil jeg kontakte Fitjar såpekokeri, slik at hun kan formidle en klage til fabrikken. Jeg vil gjøre dette, uavhengig hva andre gjør. Vi må konfrontere fabrikken, og samtidig stille spørsmål om de virkelig kan dette med sliping. Når de lager sverd i Japan, bruker de minst en måned å lage sverdet. De som skal gjøre det skarpt bruker minst 14 dager, inkludert polering. Da holder det ikke å motta kniven, og iløpet avett minutt å slipe den!
  9. Farfar sine gamle barberknivar

    Jeg snakket med en brukthandler som av og til står på torvet i Skien om han kunne skaffe bruktkniver. I dag var han innom forretningen og sa at han hadde fått inn 3 kniver. Han er tilbake på torvet på onsdag (hvis det blir pent vær), og jeg skal kontakte ham da. Det å restaurere kniver er interessant, og takk for gode råd Asbjørn. Bruker vi en bred skive på Dremelen, og vi er forsiktig, og at skiven ikke er for grov, da tror jeg at det er lettere å unngå hakk. Når det gjelder varmgang, da fortalte en matallurg meg at det måtte til for å få en god polering. Men alt med måte. En grov skive, og sterkt press av denne på eggen slik at det utvikler en sterk varme, vil sikkert ikke være bra. Men et nærmest "bomull" skive med et poleringsmiddel på bør ha stor fart, slik at det kommer en varmgang. Her må vi prøve oss frem, skulle jeg mene.
  10. Farfar sine gamle barberknivar

    Det var rust over hele knivbladet, men ikke dyptgående. Det er rimelig å tro at rusten ikke kan være for dypt for å restaurere en kniv. Jeg brukte en pussering som var sandpapirpreget. En Dremel har kanskje "alt" som vi trenger. Den kan også brukes til å polere med, noe som jeg også gjorde. Jeg smørte på noe som vi tilfeldig hadde i leiligheten, som het: Fix-Universal, rengjørings og poleringsmiddel. Det er sikkert noe som er ennu bedre på markedet, Sandman nevnte også noe. For min del er dette å "prøve", og å "feile", og å lære. Men for å være litt bastant, jeg tror at dette kan læres rimelig lett.
  11. Farfar sine gamle barberknivar

    Jeg har nu prøvd meg på restaurering av en gammel kniv. For de late mennesker som meg, ville det være for omfattende å følge hele den prosessen som ble vist i de videone som ble presentert i forumet. Jeg valgte den letteste veien, og brukte en Dremel. Resultatet ble meget godt. Dremelen ble også brukt av Lynn Abrams i en demonstrasjon som han gjorde på "hans" forum. Denne demonstrasjonen virket overbevisende, selv om han ikke var ekspert på dette området, ifølge ham selv. Nu gjenstår det å vente på knivskaftet fra Fitjar. Når dette er montert, da går jeg løs på slipeprosessen. En Dremel er et godt redskap, og den har utrolig mange funksjoner.
  12. Tyfonikus' barbersalong

    Prisene på barbering i salongen min er Kr.100/150. Den første prisen gjelder hvis det samtidig er hårklipp, eller en engel hurtig barbering. Hvis de kun skal barberes, da velger de fleste pakken til Kr.150.00, som inkluderer ekstra varme duker og en lett masasje.
  13. Valg av dimmensjon på blad

    Barberer`n, godt og lærerikt innlegg!
  14. Valg av dimmensjon på blad

    Et meget godt spørsmål som du stiller AjaxX. En av grunnene til at de hulslipte knivene var å foretrekke fremfor de såkalte franskslipte knivene, var at de var stødigere. De F.S. knivene hadde et smalere blad, og de måtte føres på en annen måte enn de hulslipte. Jeg tok min utdannelse med F.S. som jeg den gangen mente var en stødigere kniv (sensorene likte ikke at jeg brukte F.S. kniv), og jeg barberte i 3 år efter endt utdannelse med denne kniven. I dag våger jeg ikke å bruke den på mine kunder, men jeg barberer meg selv med den. De hulslipte knivene går hurtigere igjennom skjegget, og min erfaring er at de er lettere å barbere med når bladet er bredt, men alt har sin grense. Jeg må understreke at mine erfaringer med bredt og smalt blad er begrenset. Når jeg har satt opp gamle kniver, er de med det bredeste bladet best, men dette kan ha andre årsaker, kvalitet og lignende. Jeg ser også at mange bruker limbånd på bladets rygg. Først: Riktig bruk og stropping av kniv gjør at en kniv normalt skal settes opp på sten ytterst få ganger i ens liv, og det må efter min mening være misbruk av slipestenen hvis en rygg slipes ned, eller mangel på riktig føring av kniven over stenen. Jeg har sett kniver hvor ryggen er slipt ned, men jeg tror at det motsatte, at bredden på bladet er halvert og ryggen så godt som "urørt" er mer relevant. Jeg har vært i en del bruktbutikker og sett på gamle kniver. Ikke en eneste kniv hadde ryggen slipt ned. 2 kniver hadde bladet nesten halvert, og ryggen nesten ikke slitt. Mine undersøkelser er selvsagt ikke absolutt vitenskap. Jeg håper at flere med erfaring kan komme inn med synspunkter angående hvilken kniv som er best, smalt blad, kontre bredt. Min erfaring på dette punltet er som jeg nevnte, begrenset.
  15. Nybegynner for og si det mildt:)

    Preben, det å kjøpe en billig kniv er ikke å anbefale, og det overrasker meg at Dovo også kan lage "dårlige" kniver. Jeg setter ikke opp Dovo kniver som koster under Kr.1000.-. Jeg har skrevet om dette tidligere i forumet. For mitt argument, kom Sandmans innlegg om kniver, i "grevens" tid. Efter min mening må vi ut med minst Kr.2000,- for å få en god kniv. Dette er selvsagt ingen absolutt sannhet. Egentlig er det litt gambling å kjøpe en kniv usett. Jeg gjør det ikke, og Gent har lovet meg at jeg kan returnere kniven hvis jeg kjøper hos dem.
  16. Farfar sine gamle barberknivar

    Ja helt riktig. Forretningen ligger på venstre side, ca 150 meter fra Fløybanen.
  17. Farfar sine gamle barberknivar

    Hei, Interessant med disse gamle knivene. Så langt jeg vet er det kun en bruktforretning i Bergen som har et stort utvalg av gamle kniver, og de holder til i Øvregaten. For noen måneder siden så jeg hele utvalget, og jeg kjøpte også en kniv til kr.900.-. Dette var en svensk kniv. Det er riktig som Sandman skriver, at de svenske knivene har et godt rykte. Vi brukte nesten kun disse i salongene før i tiden, men jeg husker ikke navnene. Et annet merke som ble mye brukt var Biedemeier knivene, som muligens var det ypperste av alle kniver. Dessverre har disse sluttet å lage kniver. Jeg vurderer å anskaffe meg en Heljestrand kniv, men disse er en såkalt "fransk" slipt kniv, og det er vanskelig å barbere andre med en slik kniv, på grunn av at den skal føres på en spesiell måte. Det er vanskelig å bedømme disse knivene ut fra bilder, men det skulle bli interessant å se dem. Jeg har forstått det slik at du (compag) bor langs en av veiene som fører til Bergen. Det er mulig at jeg tar en tur til Bergen i påsken, og da kunne vi treffes en times tid. Jeg har prøvd meg litt på restaurering av kniver, men jeg er ingen ekspert på dette feltet.
  18. Hjelpt til valg av ny kniv

    Den "syngende" kniven er en kniv som er så mye hulslipt at den gir en sterk lyd fra se. "Syngende" kniv er et bedre uttrykk en "skrapelyd". Jo mer hulslipt en kniv er, jo bedre vil den være i utgangspunktet. Men dette er ingen absolutt lov. Jeg har selv en kniv som ikke er hulslipt, og en bedre kniv enn denne har jeg aldri opplevd. Takk til Compag for den rosen jeg fikk for mitt Riksmål. Nynorsk er et pent sprog, og bevar dette i den rene form som det er nu. Jeg respekterer dette sproget mer enn bokmål, som er mer enn noe annet norsk sprog oppkonstruert. Lørdag for snart 3 uker siden hadde jeg besøk av en journalist og en fotograf, begge frilansere. Journalisten fotfulgte meg halve lørdagen. De skulle også intervjue en annen frisør som også barberer, men problemet deres var å finne noen som barberte på en konservative måten. Deres reportasje vil komme i Dagens Næringsliv sitt Fredagsmagasin. I morgen er det fredag, men jeg kan ikke garantere at det kommer da. De som har muligheten kan jo gå til en kiosk og bla hurtig igjennom magasinet.
  19. Nytt medlem

    Det riktige er "stoffsiden", ikke "tøysiden". Den stroppen jeg har i salongen er en Dovostropp, sikkert den samme som den du henviste til. Når det gjelder innseping, da tror jeg sandman har et poeng. Jeg skal ikke her terpe på det som jeg tidligere har skrevet angående dette med sepeskål. Men når det brukes skål til å skumme opp med, hvorfor blir det ikke laget en skål med følgende egenskaper: Et elektrisk element under skålen slik at varmen holder, eller et telys under? Når jeg bruker krem for å skumme opp i salongen, da må jeg ha ganske mye i for at det skal bli et tett skum. Og du må bruke tid, slik at skummet blir helt som crem. Proraso passer godt til å lage skum, og det er den som jeg har best erfaring med. Det er fint at det går fint med barberingen og øvelse gjør mester. Jeg vil ikke gi råd når det gjelder det å barbere seg selv. Her er det mange måter å gjøre det på, og hver må finne seg den måten som passer best.
  20. Nytt medlem

    Stropping: Det er selvfølgelig ikke å anbefale en hurtig stropping sånn uten videre. Det er i sakens natur at dette må øves på. Det er heller ikke sagt at hurtig stropping er det eneste saliggjørende, det går bra med et mindre tempo. Alle har sine erfaringer, og det er ikke noe som heter "absolutt" riktig. Det eneste som jeg er kritisk til er den fine siden på stroppen, og hvis denne siden brukes, da må det strykes meget sent. Vi må unngå den "skrikende" lyden. Denne kommer når kniven har for stor fart, slik at læret ikke absoberer kniveggen. Med å bruke stor fart på tøysiden er efter min mening den beste. Eggen vil bli mer polert når dette gjøres. Jeg har barbert over 100 personer med den kniven som jeg barberer med i forretningen, og jeg er sikker på at den vil holde flere 100 til, før jeg må ta den på sten. Er grunnen til dette at jeg stropper riktig?
  21. Hjelpt til valg av ny kniv

    Hei igjen. Kjøper du den "syngende" kniven, da vil du få samme kniv som jeg. B.L. kniven ser også tiltalende ut, og den har karbonstål, noe som jeg ser som en fordel. Jeg tror at du gjør et godt valg, uansett hva du velger. Og du må opp i den prisen for å få en god kniv. Dovo knivene er lett å sette opp. Selv om vi kjøper samme kniv, så kan de være forskjellig, og som tidligere nevnt, jeg vil sende den tilbake hvis min ikke holder mål. La oss holde kontakten, det blir spennende å høre fra deg.
  22. Hjelpt til valg av ny kniv

    Det er sikkert mange Thiers-Issard kniver med 5/8. Fitjar såpekokeri har en, og den er syngende, muligens er det den kniven som jeg vil motta. Hvem lager Bergischer Løve? De beskrivelsene som du kommer med er ikke dekkende. Derfor: Hvor er det du vil kjøpe dem? Hva er prisene? Vh, Tyfonikus
  23. Hjelpt til valg av ny kniv

    Valg av ny kniv. Siden ingen andre har svart, skal jeg prøve å gi deg en hjelpende hånd. Jeg pleier å si at vi har 3 typer kniver, den middelmådige, den gode, og den perfekte. Og her må vi stort sett følge de vanlige "fakta" i "alt" det vi kjøper, uansett hva: -Vi får det som vi betaler for-. Den middelmådige kniv er verken god eller dårlig. Vi må bruke lang tid til å slipe den, og prisen er fra kr.600, og muligens opp til kr.1500. Den gode kniv er dyrere, og den kan "kjøpes". Kniven har et godt stål, og den kniven som jeg barberer med i salongen er en Dovo til kr.2000,-. Denne har jeg til nu barbert ca. 120 kunder med, og den er ikke satt opp på sten, men kun holdt på en hengende stropp. Kunsten å holde en kniv god er stroppingen. Og her er jeg en ensom ulv, angående resten av verden, så langt som jeg har forstått, når det gjelder riktig stropping. Vi kan aldri gå inn i en forretning for å kjøpe den perfekte kniv. Den gode kniv er ikke bare lett å slipe, den søker også skjegget. Den perfekte kniv søker ikke skjegget, men skjegget søker kniven! Kniven oppfører seg som en "støvsuger", og det spiller ingen rolle om vi barberer med eller mot skjegget. Den perfekte kniv må kun komme? Med andre ord, av 50 gode kniver, er det kun en perfekt (en spissformulering). Jeg foretrekker Dovo knivene. Jeg har også en T.I. kniv som kostet kr.1500,-. Denne ble sendt fra forretning til en sliper i USA. Da ble kniven ubrukelig. Det er urettferdig av meg å hevde at disse knivene er dårlig, jeg har også slipt Dovo kniver til samme pris som som heller ikke er god. Jeg er også uenig i reklamen på forskjellige forumer, eller andre steder som selger billige kniver av merkevareknivene, hvor vi kan lese (fritt efter hukommelsen). "En vakker kniv av god kvalitet" osv. Det burde heller stå: "En middelmådig kniv, ikke av de gode, derfor denne prisen". Jeg har kontaktet to steder for å kjøpe en ny kniv. Begge har tilbudt meg å returnere kniven hvis den ikke er god. En av knivene er svensk og den andre er T.I. Derfor råder jeg deg å vente med å kjøpe kniv til jeg har prøvd T.I. Resultatet av knivtesten vil jeg komme med i forumet. Skulle du ha problemer med å vente, da anbefaler jeg en Dovo til kr.2000,-. I min tid som aktiv barber, var alle kniver ferdig oppsatt når vi fikk dem. Jeg har aldri i nyere tid lest at de kniver som vi i dag kjøper ikke skal være ferdig til bruk, snarere det motsatte. Men det er de som er på forumet som hevder det motsatte, og disse har jeg stor tillit til. De er helt sikkert mer orientert angående dette problemet som nu eksisterer i den nyere tid enn det som jeg er, når det gjelder kniver. Les derfor godt på produktet om hva det står der. Vennlig hilsen, Tyfonikus
  24. Tyfonikus' barbersalong

    Radio Telemark (NRK) filmet for ca 3 uker siden, og det skal sendes i Radio Østafjells og Norge rundt. Når dette blir, vet jeg ikke, men jeg skal få beskjed. Distriktkontorene rundt om i landet deler på oppgaven om å sende dette programmet. Jeg tror at Radio Telemark nu har overtatt "stafettpinnen". Jeg måtte bruke klipperommet til barberingen, fordi at det ble litt liten plass til å filme i barberrommet. Dette gjorde det vanskelig for meg. Kameramannen sto delvis i veien for meg, slik at jeg måtte gjøre mange C momenter. Denne nisje salongen min er visst blitt "berømt". Flere intervjuer er blitt gjort, og imorgen kommer det en frilansjournalist på besøk. Hun skal skrive om barbersalonger, men hun fant ikke mange av dem. Muligens er jeg den eneste som nu bruker ekte kniv, og arbeider helt på den gamle måten. Hun vil være en god stund i salongen, og følge med når jeg barberer. Efter avtale med en kunde, da vil han stille opp kl. 10.00, lørdag den 20. Det som hun skriver vil komme i Dagens Næringsliv og en annen avis/blad som jeg ikke husker navnet på. Jeg skal prøve å holde dere orientert.
  25. Parfymetips

    Hei igjen, Jeg kontaktet St. Peter, som kan fortelle at du har vært snill gutt, så dette vil ordne seg. Vh. Tyfonikus
×