Jump to content
Barbershop.no forum

Tyfonikus

Member
  • Content count

    188
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Tyfonikus

  1. Terningen er kastet !

    Ja, "Hakkettskarpere" får utrolig nok skarpe kniver. Jeg kjenner den teknikken som brukes, og jeg hadde problemer med å ta det seriøst. Når det gjelder stropping, tok jeg i utgangspunktet de stroppene som var lerret på den ene siden og lær på den andre. Efter min mening bør ikke læret brukes, men hvis denne siden er av skinn, er det noe annet. Jeg har mange erfaringer som sier at kniven mister litt av sin skarphet hvis lær siden brukes. Muligens strykes det for fort på denne siden. Hvis lær siden brukes. ta små rolige X drag med minst 1-2 kilo trykk. Men konsentrer deg på lerret siden. En annen ting som jeg kan ta med her er: Kniven må hvile i 24 timer efter en barbering for at eggen skal rette seg ut, ifølge også Dovo. Her vil jeg være ganske bastant! Dovo vet ikke hva de snakker om, like lite som de hevder at knivene er barberings klare. Skulle jeg glemme å stroppe kniven efter en barbering, da blir kniven ikke av det beste. Skulle jeg sepe inn en kunde 2 ganger, stropper jeg kniven en gang til. Har jeg 4-5 kunder efter hverandre, stroppes kniven med det samme efter barbering og også med det samme før ny barbering. Har kniven ikke vært i bruk på en dag eller to, er ikke kniven maks. Kniven blir bedre og bedre jo mer vi bruker den.
  2. Mads bok

    Har nu lest boken "Barbering, med stål mot strupen", av Mads Nordtvedt. Dette er en bok som alle med kjærlighet til de tradisjonelle barbermetoder bør ha, og behandle den med respekt som de kristne behandler sin Bibel. Jeg trodde jeg visste det vesentlige på dette feltet, men en ikke barberer har gjort den frekkhet å belære meg. Og det var på tide, glimrende Mads! Det må uten tvil ligge et stort arbeid bak denne boken. Norge har nok vært et U land når det gjelder å følge med tiden. I begynnelsen av min læretid var det kun Gillette som var kjent. Jeg mener å huske at "Blue Gillette" var de siste blader som var på markedet før "revolusjonen" kom til Norge. Da kom "Schick"! En plakat ble klistret opp på veggene i frisør salongene med bilde av 20 barberer, med teksten: "Dette ene bladet har barbert disse tyve barberere". Gillette svarte med "Silver Gillette" som også skulle være et langtidsblad. Dette var som sagt i Norge. Historien angående barberhøvler m.m. fascinerte meg. Selv harr jeg alltid ment at Gillette med 2 blader var de beste. Til å kommentere i detalj hele boken vil ta for lang tid, og det er en del nyanser som vi kan være uenige i. Men jeg vil pirke litt: En slik bok burde skrives i en konservativ stil, og jeg skal ta ut ett punkt. Å skrive "barberer, barbereren" m.m. er ikke galt i følge norsk grammatikk. Ordet "barber" burde brukes, dette var et begrep som dekket flere tjenester i en barbersalong. Ordet Frisør kommer fra å frisere et hår, men alle vet at mange andre tjenester utføres i salongene. Er jeg en "frisører"? I riksmål ordboken, den på ett bind står det, uthevet, "barber". I den 4 bind store ordboken står det: "Barber/Barberer". I de fleste lexsika står det "Barber". En annen ting jeg er litt undrende til er alt det som skulle til hver gang vi skal barbere oss. Jeg barberer meg hver morgen, jeg dusjer om kvelden. Da tar jeg godt med varmt vann i ansiktet, og så seper jeg meg inn. Og kun en omgang med kniven, aldri 2 eller 3. En god kniv trenger ikke å brukes mer enn en gang. Beklager at jeg nu er litt frekk, er de knivene som dere bruker egentlig gode nok? En god kniv skal heller aldri ha problemer med varmt vann og mykt skjegg, kontra kaldt vann. Jeg vil nok lese denne boken flere ganger. Alle må gå til Barbershop for å kjøpe den. Boken koster ikke mye, og dere vil ha en juvel i dine hender. Tusen takk Mads for et glimrende produkt.
  3. Hei macorra. Dessverre har jeg ikke tid å sette opp kniven din, men jeg kan anbefale: www.hakketskarpere.no. Han har en hjemmeside, men vanskelig å finne. Denne personen har en slipeteknikk som barberere eller andre som er interessert i sliping ikke kjenner seg igjen i. Han får de skarpeste kniver skarpere, og han bruker ikke tradisjonelle metoder. Jeg holdt på å si at han ikke "bruker" "vanlig" slipesten engang, for å overdrive litt. For øyeblikket koster en sliping kun kr. 150, men denne prisen vil snart øke, så benytt tilbudet nu. Porto kommer selvsagt i tillegg. Hvis du har problemer å finne frem, kan du kontakte meg. Tyfonikus
  4. gammel kniv- sliping

    Jeg har alltid ment at du kan ikke få en kniv skarpere enn det skarpeste. Men er det mulig at jeg her tar feil? Jeg ga for mange år siden en Indisk kniv til min nærmeste venn. Jeg hadde intet godt å si om kniven. Den var umulig å få skarp, og jeg bedømte stålet i kniven som tredjeklasses. Nu skulle han prøve å sette opp kniven, stakkars mann, tenkte jeg. Og mirakelet skjedde. Det er rett og slett umulig å få den skarpere! Nu skal jeg sende en annen kniv til ham, og hvis denne er god, vil jeg anbefale ham. Vi er blitt enige om at hemmeligheten bak dette mirakelet skal være mellom oss. Jeg har fremdeles store problemer om at dette er mulig, derfor må jeg flere prøver. Jeg vil i morgen sende flere mislykkede kniver til ham, og dere vil få informasjon så snart som mulig.
  5. Å bli en barberer?

    Har nu lest boken "Barbering, med stål mot strupen", av Mads Nordtvedt. Dette er en bok som alle med kjærlighet til de tradisjonelle barbermetoder bør ha, og behandle den med respekt som de kristne behandler sin Bibel. Jeg trodde jeg visste det vesentlige på dette feltet, men en ikke barberer har gjort den frekkhet å belære meg. Og det var på tide, glimrende Mads! Det må uten tvil ligge et stort arbeid bak denne boken. Norge har nok vært et U land når det gjelder å følge med tiden. I begynnelsen av min læretid var det kun Gillette som var kjent. Jeg mener å huske at "Blue Gillette" var de siste blader som var på markedet før "revolusjonen" kom til Norge. Da kom "Schick"! En plakat ble klistret opp på veggene i frisør salongene med bilde av 20 barberer, med teksten: "Dette ene bladet har barbert disse tyve barberere". Gillette svarte med "Silver Gillette" som også skulle være et langtidsblad. Dette var som sagt i Norge. Historien angående barberhøvler m.m. fascinerte meg. Selv harr jeg alltid ment at Gillette med 2 blader var de beste. Til å kommentere i detalj hele boken vil ta for lang tid, og det er en del nyanser som vi kan være uenige i. Men jeg vil pirke litt: En slik bok burde skrives i en konservativ stil, og jeg skal ta ut ett punkt. Å skrive "barberer, barbereren" m.m. er ikke galt i følge norsk grammatikk. Ordet "barber" burde brukes, dette var et begrep som dekket flere tjenester i en barbersalong. Ordet Frisør kommer fra å frisere et hår, men alle vet at mange andre tjenester utføres i salongene. Er jeg en "frisører"? I riksmål ordboken, den på ett bind står det, uthevet, "barber". I den 4 bind store ordboken står det: "Barber/Barberer". I de fleste lexsika står det "Barber". En annen ting jeg er litt undrende til er alt det som skulle til hver gang vi skal barbere oss. Jeg barberer meg hver morgen, jeg dusjer om kvelden. Da tar jeg godt med varmt vann i ansiktet, og så seper jeg meg inn. Og kun en omgang med kniven, aldri 2 eller 3. En god kniv trenger ikke å brukes mer enn en gang. Beklager at jeg nu er litt frekk, er de knivene som dere bruker egentlig gode nok? En god kniv skal heller aldri ha problemer med varmt vann og mykt skjegg, kontra kaldt vann. Jeg vil nok lese denne boken flere ganger. Alle må gå til Barbershop for å kjøpe den. Boken koster ikke mye, og dere vil ha en juvel i dine hender. Tusen takk Mads for et glimrende produkt.
  6. Å bli en barberer?

    Problemet når vi i dag kjøper kniver er at det ikke er kvalitetskontroll. Kniver blir nu solgt som en vare uten at noen tenker på at det er returrett også på denne varen. Jeg har mistet tellingen på alle de som spør meg om å sette opp knivene for dem, og jeg har ikke mer tid til å gjøre dette. Jeg tviler på at det er mange som selger kniver i dag som er faglig sett kvalifisert til dette. La oss se på de som selger de mest kjente merkene. To helt "identiske" kniver kan være som natt og dag. Det er det samme med mine kniver. Jeg ser med det samme om knivene er av god kvalitet. Er de dårlig, sendes de tilbake uten at jeg kaster vekk tid med å slipe dem. Det kan her også dreie seg om dyre merkevare kniver. Jeg har prøvd meg på disse knivene som skal ha hardt stål. Jeg tviler ikke på at noen av disse også kan være gode, men de som jeg har prøvd holder ikke stand, og her kaster vi vekk penger når vi kjøper disse. Jeg har mange ganger kommentert dette med hardt stå: HARDT STÅL HAR INGENTING Å GJØRE I BARBERKNIVER! Når jeg setter opp 10 kniver, blir minst 2 kastet vekk som ikke holder den rette kvalitet, selv om knivene er identiske! Husk også, de gamle knivene ble laget av smeder som holdt sine hemmeligheter godt til brystet. I dag er det knivmakere som får ferdig stål som de, riktignok, bearbeider. Tyfonikus
  7. Ny med barberkniv.

    Kontakt meg på roaarb@online.no Jeg kan hjelpe deg
  8. Å bli en barberer?

    Du kan finne en som lærer deg opp, og du kan jo resten i faget siden du er frisør. Lær deg barbering og start selv. Du kan ikke leve av å barbere, men så langt jeg har forstått så er du frisør, og da vil det bli en glimrende kombinasjon. Shavette er lite hygienisk, og efter min mening burde det bli forbudt. En barberkniv er noe av det mest hygieniske som finnes. Jeg har snakket med noen i helserådet som har forståelse for mine argumenter. Jeg vil om ikke så lenge sende et skriv om dette til myndighetene.
  9. Å bli en barberer?

    Det er i dag ingen utdannelse for å bli barber. Jeg mener at den siste barber (merk, jeg bruker ordet barber) ble utdannet helt i begynnelsen av 1970. Barber faget i salonger sluttet tidlig på 1960 tallet, og min læremester hadde sluttet med dette før 1960, men han måtte ta det opp igjen da jeg startet min læretid. Men frisør fagskolen hadde dette til rundt 1970, og alle som tok denne eksamen "rørte" ikke en kniv efter dette. Derfor kaller jeg meg den siste barber, ikke kun av at jeg nu bruker min utdannelse, men at jeg også var den "eneste" som praktiserte som aktiv barber efter utdannelsen, Det var en salong i Bergen (den eneste) som drev med kniv barbering til og med 1971. Jeg har lært opp frisører å barbere med kniv, og alle de fallgruver som følger med. Dessverre har alle disse gått over til shavette. Shavette er fusk, mener jeg Det er mye å si angående dette, men det får jeg la være. Det har vært en del personer som ville komme i lære hos meg, men skulle dette skje, måtte jeg ha hele registeret som i dag kreves, mye av dette er tull, spør du meg. 4 år var min utdannelse og 3 nye år hvis vi også skulle ta damefaget, og det samme for damefrisører som måtte ha 4 år og 3 år i herrefaget. I dag kreves utdannelsen 2 år, pluss et halvt år ekstra hvis vi vil ta begge fagene. Og vi lærte mye teori. Det ble fortalt meg at ca 40 år tidligere da jeg startet min utdannelse, var det medisinere som holdt foredrag. Dette pensum hadde vi fremdeles da jeg startet, dog var det ikke så strengt. Drømmen min er å starte en egen disiplin, og det er interesse for dette. Det er mye å gjøre for å få dette til. Det er ikke sikkert at myndighetene vil godta det. osv.
  10. Knivsmie i Eskilstuna, Sverige

    Du har rett Mads-n, Disse knivene er de beste som noengang er laget spør du meg, og hvis det går an å lage noe bedre, da kan dette gjelde knivene fra Heljestrand, som er laget i 1930. Glem alt dere vet om dagens kniver.
  11. Zulu Grey, Sør-Afrikansk naturbryne

    Kvalitetskontroll: Jeg har i meget lang tid, spesielt den siste måneden, fått en rekke henvendelser fra personer som har kjøpt barberkniv som de ikke har vært fornøyd med. De har sendt knivene sine til meg og jeg har returnert dem så godt som med det samme. Alle knivene var av kjente merker, og nye merkekniver. Har vi returrett når vi kjøper kniver som ikke har god nok kvalitet? Norsk lov sier at en vare kan returneres hvis vi ikke er fornøyd, og jeg tror ikke at det er anderledes med barberkniver! Store firmaer som mottar varer har kvalitetskontroll. Store varepartier blir sendt tilbake til produsent. Hvorfor ikke det samme med barberkniver? Jeg tviler på at de som selger barberkniver i dag har den kunnskapen som trengs, og de som kjøper kniver av disse, tror det skal være slik, og derfor returneres ikke knivene. La oss se nærmere på dette: Jeg kjøpte for en tid siden noen eksklusive sko, jeg tør ikke nevne prisen. Efter kort tid ble skoene dårlig. Jeg gikk tilbake til forretningen med dem, og de returnerte dem til England, og jeg fikk nye sko. Slik må vi også gjøre med barberkniver. Send dem tilbake til dem som har solgt dem. Disse som har solgt dem må da sende barberkniven til fabrikken. Og her er det ikke snakk om kniven er barberings klar eller ikke fra fabrikken. Dovo ble sint da jeg nevnte dette da jeg besøkte dem. Med andre ord, hvis fabrikken sier (som Dovo og sikkert alle de andre også) at kniven er klar fra deres side, da må fabrikken stå ansvarlig for produktet. Jeg har returnert 12 kniver til en annen fabrikk, og jeg fikk pengene tilbake. Det er viktig at den som har kjøpt en kniv, IKKE må prøve å få den skarp med å slipe den på en sten. Da kan reklamasjonen forsvinne. Jeg kan dessverre ikke sitte stille å se på alt det som skjer innen denne grenen. Skulle noen tro at det er en feil med dem når det gjelder kniver, ikke la deg "lure". Jeg tilbyr at dere kan sende knivene til meg, og jeg vil oppdage uten vanskeligheter om knivene holder mål. Men de må ikke "tukles" med, kun stropp dem. Når dere får kniven tilbake, da må dere returnere den til forhandler slik at denne kan sende kniven tilbake til produsent.
  12. Blir ikke ren "stubber"!

    Jeg vet ikke mykheten på de forskjellige bladene, men jeg har et samarbeid med en smed som kan teste dette. Japansk stål er muligens skrytt opp, ifølge en ekspert som fortalte dette i NRK. Selv mener jeg at Feather bladene er gode, men det bladet som er godt for en ikke nødvendigvis er godt for en annen. Og her er det helt riktig som en på forumet nevner, prøv forskjellige blader. For over 40 år siden kom det et blad som het Schic (sikkert galt stavet) som var bedre enn Gillette. Det var et bilde an 20 barberere som ett blad hadde barbert. Dette bladet heter nu "Wilkinson Sword" som dere sikkert har hørt om. Selv om jeg sjelden barberer meg med høvel, synes jeg at dette bladet er meget godt, og min antagelse er, at dette bladet ikke er så hardt som Feather. Det er også en mulighet å slipe opp barberblader. De "gamle" gjorde dette: Stryk bladet frem og tilbake på innsiden av et glass. Jeg har prøvd det, og det fungerte for meg. Kan noen svare meg på dette: Jeg merker en del tvil når det gjelder "Future" høvelen, og litt mer positivitet når det gjelder "Vision"? For meg virker disse høvlene som tvillinger, bare at den ene er større? Hva er problemet? Jeg er meget kresen på enkelte ting, og jeg vil derfor gi dere en prøve på "Wilkinson Sword", og jeg skal ikke ha diplomatiske svar, men sannheten slik som hver og en av dere opplever bladet. Bruk gjerne forumet når dere svarer. Send navn og adresse til meg på følgende mail, og dere vil motta ett W.S. blad fra meg. roaarb@online.no Mvh, Rob
  13. Blir ikke ren "stubber"!

    Kent: Det kan være mange årsaker til ditt problem. Jeg har nesten til det kjedsommelige skrevet om det å lage skum i en bolle for så å sepe seg inn, Å sepe seg inn med skum gir ikke samme effekt som å sepe seg inn direkte på huden. Skummet har ikke mer "energi" igjen. Jeg er som de fleste vet en barber, og jeg snakker av erfaring. Mange foretrekker skum fordi at dette er varmt og på denne måten behagelig å sepe seg inn med. Min erfaring er det motsatte. Vet grevlingkosten under varmt vann, og da mener jeg varmt vann! La springen renne til du "brenner" deg, vet kosten SKIKKELIG, rist forsiktig kosten så litt av vannet går av. Stryk kosten i sepen eller kremen og begynn å sepe deg inn. Du vil med en gang kjenne varmen som holder lenge. Efter litt, mer varmt vann. Hold kosten med skaftet ned og drypp 3 til 4 dråper "kokende" vann inn i kosten og fortsett med å skumme deg inn. Hele denne prosessen vil gi deg mer varme i ansiktet enn en skål med skum? Jeg nevner dette fordi at de leksjonene som er blitt demonstrert, ikke "prioriterer" varmt vann, og nok en gang, VARMT vann. Varmt vann er Alfa/Omega. Så til luggingen: Uansett blader eller kniv, så skal det ikke lugge? Unntaket er, hvor langt er skjegget? Uansett hvor gode blader du har, er det naturlig at høvelen kan gli over en stubb eller to. Da vil bladet feste seg i det lange håret og på denne måten lugge. Barberer du deg hver dag er det tvilsomt om du får dette problemet. Du kan be om trøbbel hvis barberingen skjer hver tredje eller fjerde dag. Hvis min antagelse er riktig, da bør du bruke en klippemaskin for å klippe skjegget ned. Bruk også hånden som et kar og pøs varmt vann på skjegget før du seper deg inn. Father bladene er harde. Disse bladene kutter skjegget sikkert meget godt, men de kan være meget rå mot huden. Prøv det som andre anbefaler, angående det å prøve andre blader. Den feilen som jeg mener at de fleste gjør i dag, er å tro at hardt stål er det beste. Nu er det kommet kniver som beskrives som fantastisk, og med hardt stål. Styr unna disse knivene. Jeg håper at jeg har vært til hjelp, men det er en ting som jeg må nevne. Koster med svinebust gjør muligens et bedre arbeid enn grevlingkost. Grevlingen er for myk. Mvh, Rob
  14. Å lage skum av en sepe er ikke lett. Jeg skal ikke her igjen nevne hva jeg mener om å sepe seg inn med "ferdiglaget" skum, men jeg kan muligens komme med et råd når det gjelder det å lage skum av sepe. I barberyrket gjorde vi det på denne måten. Legg et sepestykke (ikke nødvendigvis et lite et) i skålen, og la det ligge der både før og efter barberingen! Ta kosten under det varmeste springvann, og begynn med kraftige støt med kosten mot sepestykket. Tilsett litt vann efter behov (varmt vann) og fortsett med å "mishandle" sepen. Skyll ikke vekk sepen fra skålen efter bruk! Problemet er at sepen "danser" rundt i skålen, men efter litt trening vil sikkert dette gå bra. Kanskje det ville være lurt å lage en skål med en liten spiss i bunnen som holder sepen på plass?
  15. Hei Gert: Dette at kniven vil holde seg skarp i det "uendelige" hvis jeg har slipt den, er en sannhet med modifikasjoner. Hvis stålet på kniven er godt, da kan en slik kniv få en hurtig skarphet, men det er ikke sikkert at den vil holde på skarpheten i lengre tid. Jeg kan bruke fra en halv time til 2 timer når jeg sliper en kniv på et bryne. Jeg foretrekker kun natursten, da min erfaring sier at det er lett å få en "falsk" skarp egg på en syntetisk sten, og at den ikke da er holdbar. Det er selvsagt i sakens natur at jeg ikke har prøvd alt som er på markedet når det gjelder syntetiske stener. Men jeg har prøvd en god del av disse stenene. Selv med en kniv som er slipt riktig, kan den fort falle sammen med feil stropp, og til og med miste sin skarphet med feil bruk av en god stropp. Da jeg gikk på nettet og demonstrerte stroppe teknikk, ble jeg tilskrevet fra en "hel" verden. Med unntak av en som er fra Norge, var det et sammenhengende kor fra "hele" verden hvor vanvittig mine påstander var. "Du ødelegger kniven, og hvis dette er riktig, da er jeg Paven i Rom", var en kommentar. Filosofien bak min stroppe teknikk er denne: Stålet utvider seg med varme og friksjon. Når stroppingen er ferdig, trekker stålet seg sammen. 2 smeder, en i Norge og en i England ga meg medhold i dette. Men den som var mest begeistret var en energi ingeniør. Jeg har mye å gjøre. Har kjøpt inn flere tyske kniver som jeg prøver å få skarp. Konklusjonen her er at disse knivene ikke holder mål, og jeg vil ikke selge kniver som jeg ikke selv kan garantere. Disse knivene er ikke Dovo. Du kan kontakte meg privat slik at vi kan gjøre en avtale. Du betaler kun hvis jeg blir fornøyd med kniven. Jeg prøver å lære av de som en gang hadde yrkes-stolthet. Med vennlig hilsen, Tyfonikus
  16. Nybegynner

    Efter en ren tilfeldighet oppdaget jeg noe som kan hjelpe mot sår hud. Noen ganger kan dette fortone seg som et lite "mirakel", men først: Preshave har efter min mening liten effekt. Kjøp heller på apoteket "Glyserol" eller et annet navn for dette, "Glyserin". Bruk dette på ansiktet (haken og hels) og maser godt. Vask det så vekk og start innsepingen absolutt med det samme. Men så det som jeg oppdaget. Ta aftershave på halsen før du seper deg inn. Smør på Skin food (det som jeg bruker) og maser godt. Dynk så efter en stund godt med aftershave på skinfooden og maser godt. Det skal så mye "sprit" til at det nesten fortoner seg som vann det som er igjen. Tørk vekk med en varm klut, og start innsepingen med det samme.
  17. Hei. Jeg kan også få en kniv skarp efter noen minutter. For å gjøre dette må kniven fremdeles ha en egg, og bruk av oljebryne trengs. Lynn Abrams har slipt opp to kniver som en venn sendte til ham, og de var svært uskarp da min venn mottok dem fra ham. Mastro Livi sin metode imponerte meg ikke. Selv en kniv som ikke er barberings skarp ville ta hårtesten bedre en det som ble vist. Dette er første gangen jeg bruker navn, noe som jeg ikke liker. Jeg har selv satt opp kniver som jeg ikke får skarp, og dette kan hende oss alle. Lynn Abrams demonstrasjon var sikkert ikke å få kniven skarp der og da, men kun ment som en undervisning. Jeg har lest at når japanerne finsliper et sverd, da bruker de 14 dager. En kniv må slipes i lang tid for å få eggen varig skarp. Hvis Hr.A og Hr B sliper sine kniver slik at de blir like skarpe, og Hr B sliper slik som meg, da treffes disse efter 22 år. Hr A spør om han kan se B sitt bryne, men dette finner han ikke, fordi at han ikke har brukt dette på 22 år, og husker ikke hvor han har lagt det. -Har du ditt bryne ennu, spør B- Neida svarer A, jeg har brukt 10 bryner siden da, slitt ut alle sammen- osv. Dette er selvsagt en spiss formulering. Får vi en kniv "fuske" skarp på noen minutter på et syntetisk bryne, kan vi også få kniven varig skarp på et syntetisk bryne. Jeg har egentlig ikke direkte imot syntetiske bryner. Til noen kniver kan det sikkert være glimrende. Det var f.eks umulig for meg å få en T.Issard kniv skarp på en natursten. Selv om denne kniven ikke ble "perfekt" selv med et syntetisk bryne, så ble den mye bedre. Jeg har den formening at grit betyr at stenen blir tettere og finere jo mere grit den har, og at stenen samtidig blir hårdere. Naturstener måles ikke i grit, men jeg tror at 18000 grit på en sten vil være mykere enn en natursten. Her spekulerer jeg, og hvis jeg spekulerer mere og samtidig tar et tall ut fra løse luften, kunne da naturstenen ha minst 50000 grit? Naturstenen virker mye hårdere. Uansett, her er jeg på tynn is. Mvh Tyfonikus
  18. I min læretid var alltid knivene skarp når vi fikk dem fra produsent, og jeg har ment at knivene er barberingsklar når de er nye. Men her har jeg ikke fulgt med i tiden. En som er meget aktiv på forumet kunne fortelle meg at fabrikkene ikke hadde tid til å gjøre dem skarp på grunn av stor efterspørsel. Dette hørtes rart ut, MEN JEG MÅ GI HAM RETT! Den film snutten som du sendte mads-n, viser en kvinne som klargjør kniven, og denne kvinnen var en av de som jeg traff da jeg besøkte Dovo fabrikken for ca 1 mnd siden. Jeg spurte henne som viste oss rundt om knivene var klargjort til barbering når de forlater fabrikken. Hun ble litt irritert over spørsmålet, her sto jeg ved siden av henne som hadde den siste klargjøring av knivene (hun som er på filmen), og kunne stille et slikt spørsmål. Hun (ikke sliperen) ble sint når jeg nevnte at mange sender knivene sine til personer som sliper dem opp. Hun kunne videre fortelle at de produserer 2500 kniver i måneden, og at det er minst 8 måneders ventetid. Da jeg nevnte at jeg kan bruke fra en halv time til 2 timer for å slipe en kniv, sa hun: "Da ville vi kun produsere 250 kniver i måneden". For meg var dette "avslørende". Vi skal ikke alltid tro at de som sliper knivene på fabrikken er så "profesjonelle". Jeg aksepterer ikke den slipe metoden som hun brukte. Jeg sier ikke med dette at en slik metode ikke noen ganger kan virke, jeg har prøvd denne metoden selv. Jeg spurte om jeg kunne se på kniven da hun var ferdig med grov arbeide. Jeg satte da kniven meget lett (kun tyngden av kniven) i håret. Selv om kniver ikke er helt topp, så skal den "henge" i håret. Her gled kniven i håret uten å feste seg, ja, baksiden av kniven ville gli like lett. Vi kan nok være heldige når vi mottar en kniv fra fabrikk. Prøv dem først, og hvis de ikke er gode, så er det flere dyktige kniv slipere som kan hjelpe deg. Mvh Tyfonikus
  19. Bedreviter- Det måles ikke grit på de naturlige bryner, og barbererne i gammel tid brukte ikke lang stropping. Jeg har både indirekte og direkte utbasunert dette utallige ganger. De satte ikke opp knivene engang, noe som jeg også begrunnet i mine innlegg. Men la oss se på dine innlegg: " Dette fører igjen til en mer skånsom barbering. Var det sånn at de gamle barbererne gikk fra en grov hone til stroppen? I så tilfelle må de ha stroppet veldig lenge for å få en behagelig egg for barbering. Moderne hjelpemidler reduserer dette tidsforbruket, og gjør det mulig for alle å få en behagelig, barberingsklar egg." Her kommer mere som du skrev: "Jeg vet at de som bygget landet, inkludert de gamle barbererne, var hardhauser med værbitte ansikter av læraktig konsistens, men til og med disse ville vel ha en skånsom barbering? Det er her jeg mener utviklingen virkelig kommer til sin rett. Her antydes det at barbererne ikke hadde gode hjelpemidler slik at en skånsom barbering ikke var mulig på deres tid, men det er mulig nu siden vi har så gode hjelpemidler. Det er ikke enkelt å forstå deg anderledes. Og hvis vi virkelig skal trekke flere konklusjoner av det som du skrev, så må også dette gjelde meg. Med andre ord, jeg kan ikke få en skånsom barbering fordi at jeg ikke har fulgt med i utviklingen! Jeg kan faktisk ikke sette opp en kniv så godt som dere, fordi dere bruker hjelpemidler". Håper at du vet hva du skriver. Det som dere har er helt riktig som du skriver, HJELPEMIDLER! De som kan sliping og stropping trenger ikke slike hjelpemidler! "Varig egg"? Dette har jeg også forklart flere ganger. Du må lese mine innlegg. Jeg har forklart det så detaljert at jeg håper at andre forstår det! Mvh, Tyfonikus
  20. Hei Bedreviter: Det ser ut til at jeg har fått frem mitt budskap når det gjelder kniver og stål. Nu skal jeg kommentere de "hjelpemidler" som i dag er på markedet. Jeg vet at de fleste, muligens så godt som alle, bruker disse "hjelpemidlene" i dag. Jeg kaller det for "hjelpemidler" for de som ikke kan de grunnleggende prinsipper når det gjelder oppsett av barberkniver. Det er ingen tvil om at du kan få en kniv skarp med både pasta og pulver o.l. , men blir den varig skarp. Og det er dette som hele tiden har vært mitt poeng! Jeg skal garantere deg, de gamle barbererne som jeg kjente, ville aldri bruke disse hjelpemidler. I dag er dette med knivbruk blitt populært over en hel verden. Når vi ikke har de grunnleggende kunnskaper, da ønsker vi å prøve alt. Jeg ville også ha gjort dette da jeg startet for over 45 år siden. Nysgjerrighet er en dyd, en dyd som er sunn å ha. Det er en ting som jeg har påpekt fra første stund, bryner hadde jeg lite greie på. Før hadde vi kun 2 bryner, vannsten og oljesten. Nu har jeg prøvd mange bryner, t.o.m. Coticule, som jeg fikk for noen dager siden. Selv har jeg en sten med 8000 g. Har også prøvd syntetisk sten på 12000 hvis jeg husker rett. Min erfaring er at du kan få skarpe kniver med disse hjelpemidler, men skal du virkelig få den skarp, er natursten efter min mening det eneste rette. Jeg skal "dokumentere" denne påstand, men først. Hvis du og jeg hadde to kniver som var like sløv og vi skulle sette dem opp, du på syntetisk sten og jeg på natursten. Hvem sin ble skarpest? Min? Nødvendigvis ikke. Din kniv? Ikke nødvendigvis. Hva er mitt poeng? La oss si at knivene ble like skarp. Men efter 10-20 barberinger er jeg rimelig sikker på at min ville være like skarp, men ikke din. Selv om jeg jeg hadde overtatt din kniv, tror jeg at resultatet hadde blitt det samme. Ditt siste innlegg antyder ganske kraftig at vi ikke hadde skarpe kniver før, og at mine kniver ikke kommer opp til "andres" kniver, fordi vi ikke hadde de "hjelpemidler" som finnes i dag. Dette er så tøvete at jeg ikke gidder å svare på det, det er på grensen av usaklighet, hvis jeg har forstått deg riktig. Så til "dokumentasjonen": Bedreviter, svar meg "ærlig og med hånden på hjerte! Kan en kniv bli "varig" skarp når de syntetiske brynene må lappes flere ganger for året, og for noen, flere ganger for måneden? Nu skal jeg være litt ufin. Diamantstenen er sikkert ypperlig for dere som ikke kan slipe kniver, men for meg er det noe som ikke behøves. I gamle dager brukte vi også oljesten. Den ble brukt på følgende måte, først og fremst av de eldre barberere som ikke gadd å sette seg ned for å bryne kniven skikkelig. Denne oljestenen har mange likhetstegn med de syntetiske bryner. Før en barbering ble kniven strøket en del drag over stenen. Kniven ble skarp, men skarpheten holdt ikke mere en noen få barberinger. Slipte vi kniven grundig på oljesten, kunne den holde ennu flere barberinger. Jeg ser likheter her med den syntetiske stenen. Jeg kjøpte for en tid siden 20 brukte kniver, og jeg slipte alle. Nu har jeg kjøpt 20 nye kniver som er laget av de "gamle" mestrene. Til denne dag har ikke mitt bryne tatt noe "skade", det er like fint. Nu har jeg 20 kniver til, og jeg kommer ikke til å behøve noe "diamant". Utenom dette, så har jeg kjøpt mange andre kniver, så min sten er grundig prøvd. Og jeg kan bruke fra en halv time til over 2 timer for å slipe en kniv. Jeg vet at en kniv ikke kan være god, SELV OM DEN BARBERER "PERFEKT" første gangen! Hvor lenge holder den, DET ER HELE POENGET! Da jeg fikk de nye knivene, da virket de skarp, så jeg brukte ca 5 min. på den, og berberingen var like god som de beste barberinger jeg inn til nu har hatt. Jeg tok kniven med til salongen, og det var en nytelse å bruke den, men så kom skuffelsen. Efter 5-6 barberinger begynte den å miste biten. Grunnen? Jeg laget ikke en varig egg, jeg tok for lett på det. I går satte jeg opp en av de samme knivene, og jeg brukte Coticule. Jeg ble med en gang skeptisk, den oppførte seg på samme måten som de syntetiske brynene, efter kort tid, masse slurry, noe som jeg tror kun er av det ikke gode. Stenen/e er for myke. Da jeg prøvde kniven i dag, var ikke kniven av det beste. Men det er for tidlig å ta et endelig standpunkt når det gjelder denne stenen. Mvh Tyfonikus
  21. Efter mitt lange innlegg som jeg skrev for noen timer siden, har jeg nettopp fått en interessant opplysning: Et engelsk ektepar besøkte en venn av meg i Bergen. Jeg har også noen ganger snakket med disse, men jeg var ikke klar over at han var utdannet smed. Neville (som han heter) har lyst til å lage barberkniver, men han vil ikke bruke de standard stål som brukes i dag. Og det som han sa videre er relatert til det som denne diskusjonen gjelder, er stålet bedre i dag, fordi at produsentene er kommet videre? Jeg nevnte at de gamle knivsmedene sikkert hadde sine hemmeligheter, noe som ble bekreftet av Neville. Han nevnte videre at det ikke er lett å finne den stålblandingen som de "gamle" hadde, for "alle" satt på sin hemmelighet. Det er mulig at vi kan ha et samarbeid for å utvikle en kniv, med egenskaper som de gamle barberere alltid hevdet. "Bløte og myke kniver"! Tyfonikus
  22. Bedreviter Selv om vi er barberere har vi ikke den fulle sannhet. Noen kniver kan være god for noen, men ikke for andre. Men jeg må få ha mine tvil når barberere bruker slipe pasta og diamantsten. Noen kunne jo tro at vi ikke hadde ordentlige kniver før i tiden, men jeg skal garantere deg: Det hadde vi! Å ha den innfallsvinkel at de har lært mere om stålet i knivene nu, må være meningsløst å hevde. SNARERE DET MOTSATTE! Ser vi vekk fra noen kniv smeder i østen, så har vi i dag 2 produsenter, pluss noen som ikke er så kjente. Noen Dovo kniver kan være noe av det beste, og noen er mindre god. Men var knivene bedre før i tiden? Vi skal ikke se bort fra at det muligens var 20000 produsenter av kniver den gang det kun ble brukt kniv, og selvsagt kan ikke alle disse knivene være bedre enn de som lages i dag, Men de knivene som før var gode er bedre enn de som lages i dag. Utviklingen av stålet har nok skjedd, men til det gode? I dag har vi Damaskus og Sheffield stål, de to hårdeste ståltyper? Har du prøvd de myke ståltypene? Her har du de virkelige mester knivene! De gamle smedene hadde sikkert sine hemmeligheter, noe som langt på vei ble antydet av et tidligere firma som produserte kniver. Dessverre produseres det ikke de "perfekte" kniver lenger, hvis vi ikke er heldig, slik som Dovo kniven som jeg har nevnt. En jeger som jeg hadde til kunde i Bergen kunne fortelle følgende. -Han kjøpte en kniv i Irland som han skulle bruke til å slakte med. Bladet var av mykt stål, og det føltes vått når han tok på det. Han fikk med seg et oljebryne. Kniven var meget skarp, og den holdt lenge, og kun noen få drag med oljebrynet, og kniven ble som ny-. En kunde som jeg har her i Skien var på et same stevne nord i landet. Der var det tre typer kniver tilsalgs. To av knivene var en estetisk nytelse, og den tredje var tilsynelatende ikke et godt håndverk, og den var dyrere enn de to andre. Og denne kjøpte han, fordi at denne ble anbefalt! Kunden kunne ikke få rost den nok, og kniven var av mykt stål. Prøv en brødkniv av Damaskus stål. Efter en uke vil den kanskje være sløv. Frem med smergelen. De bløte knivene trengs kun noen drag med en oljesten. Jeg snakker her av erfaring, men dessverre er det i dag vanskelig å skaffe slike kniver. Jeg har ikke min lengre, og er på jakt efter en slik kniv. Flertallet: Vær forsiktig med å tro blindt på disse. Flertallet har ikke alltid rett. Kanskje er det best å styre unna. For ca 2 år siden ble to kniver sendt til en profilert ekspert i utlandet. Det var en venn av meg sine kniver, og da vi mottok dem var de verdiløse. Senere prøvde jeg flere, ikke godtatt! Når jeg sliper kniver, da tar jeg aldri betaling hvis jeg ikke er fornøyd. De knivene som jeg nu har kjøpt (20 stykker som er laget av de gamle mestre) er jeg fornøyd med. Også de gamle barbererne i Norge brukte ikke den farten på stroppingen som jeg har, men jeg lærte det fra en av dem, selv om han ikke gjorde det selv. Da jeg fortalte om min stroppe teknikk til en energi ingeniør sa han følgende: "Er ikke dette innlysende, det blir både friksjon og varmegang". Senere kunne en metallurg si det samme. 22000 barberinger burde fortelle sitt. Barberer du deg 2-3 ganger i uken, som sikkert noen gjør, da vil 22000 være et helt liv. Men jeg forstår at dette ikke kan gjelde alle kniver, men hva skal jeg si når vi trenger Diamantbryne? Det er antydet at denne stenen brukes flere ganger i måneden. Hvis du setter en VARIG egg på kniven, da trengs ikke alt dette tullet. Heller ikke slipe pasta. Når barberere på nettet sier at de bruker dette, da vil det for meg fortelle sitt. Syntetiske kniver kan lage en "falsk" egg. Når jeg lager egg på kniven, kan jeg bruke 1-2 timer, på natursten. Og derfor holder kniven seg med kun stropping. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har sagt at "hvis det stroppes riktig, vil kniven holde et et helt liv". Jeg mener å huske at jeg sa noe som dette: "Vi skal ikke se bort fra" osv. Med vennlig hilsen Tyfonikus
  23. Bedreviter. Takk for et glimrende innlegg, selv om jeg er rimelig uenig. Vi har en tendens å si at "alt var bedre før", en tvilsom påstand. Men vi må heller ikke falle i den fellen at "alt må være bedre i dag, fordi det er nytt". Dessverre har jeg ikke tid å svare deg nu, men skal prøve så snart som mulig. Vennlig hilsen, Robert
  24. Cake man er meget nær sannheten? Det er ikke en myte! Hvis du Bedreviter ikke har lest det som jeg tidligere har skrevet skal jeg nevne det igjen. Jeg har en kniv som jeg kjøpte da jeg begynte i lære. Jeg brukte den i 4 år, pluss,også efter utdannelsen i 3 og et halvt år med snitt 10 barberinger i minst 2 og et halvt år. Det siste året ble det litt mindre, men godt med barberinger også dette året. Da jeg skrev dette første gangen for ca 2 år siden, skrev jeg at jeg i sum fra 1972 og frem til i dag har brukt kniven minst 3 år. Efter nøyere beregninger er det nok lengre, kanskje skal vi snakke om 10 år hver dag. Det skal bli 3650 ganger. Dette bare for å nevne noe. Rundt 8000 ganger er kniven brukt, OG DEN HAR ALDRI SETT EN SLIPESTEN! Da jeg startet opp for snart 3 år siden kjøpte jeg en Dovo. Denne solgte jeg videre til noen i Stavanger som jeg lærte opp til barbering. Denne hadde barbert ca 300 personer, og den er like god, uten at den hadde vært på en slipesten. Jeg er sterkt motstander av syntetiske bryner, og jeg mener videre at stroppe teknikken til "alle" er feil. Da jeg kom på nettet med min stroppe teknikk ble jeg kritisert av en "hel" kniv verden. IKKE EN ENESTE KOMMENTAR VAR POSITIV! Hvis det er av interesse, da kan jeg utdype det siste avsnittet mere. Mvh, Tufonikus
  25. Den Ultimate kniv: Det viser seg at det er flere knivmakere på markedet enn Dovo og T. Issard. En tysker, bosatt i Hamburg lager barber kniver som er minst på høyden med Dovo knivene. Disse knivene kan kun selges av "autoriserte" barberere, hvis jeg har forstått det rett. Dessverre vil de bli litt dyre, fordi at jeg vil bli tredje ledd. Men: Jeg var i Eskilstuna og kom i kontakt med en "knivmaker". Han har knivblad fra de gamle mestrene. Jeg kjøpte 2 hulslipte kniver, og han skal klargjøre en ikke hulslipt kniv (Weilslipt). Personlig mener jeg at disse knivene er bedre enn de hulslipte. Jeg kommer til å ta inn et stort antall av disse. Tro meg, jeg har aldri hatt en bedre kniv i min hånd (like god som min Biedermeier). Og jeg har prøvd mange kniver, nye som brukte. Ingen av disse knivene fortjener ordet "barberkniver" efter at vi har prøvd disse Mester knivene! Som dere forstår, dette er en spissformulering, men ikke langt fra sannheten.
×