Jump to content
Barbershop.no forum
amb

Farfar sine gamle barberknivar

Recommended Posts

Far min var på tur til Bergen, og skulle, etter forespurnad frå meg, sjå etter den gamle høvelen hans. Den fann han ikkje, men kom heim att med to gamle barberknivar. Eg trur bileta er gode, sjå kommentarar til kvar bilete for å skilja knivane. Desse knivane er kanskje frå 50-60-talet. Det var vanleg å ta godt vare på saker og ting før i tida, og farfar var ein ryddig og oppegåande mann. Kanskje eit samleobjekt? Kanskje til og med verdt noko (anna enn affeksjonsverd. Berre interessert i verdien, skal ikkje selja desse her arvegodsa, nei!).

Når eg held knivane i handa, så er klas tornblom-kniven ein del tyngre enn bismack-kniven. Eggen ser nyare ut, ellr mindre brukt, eller blankare.

BISMACK-KNIVEN - Det står BISMACK REGISTERED på den.

post-421-126842949595_thumb.jpg Den deler den lillefingeren skal vera, veit ikkje kva den heitter. Det står "Registered"

post-421-126842943401_thumb.jpg

post-421-126842942584_thumb.jpg

post-421-126842941675_thumb.jpg

post-421-126842950922_thumb.jpg

post-421-126842953492_thumb.jpg

post-421-126842954885_thumb.jpg Riller der ein held kniven. Er dette vanleg?

post-421-126842956418_thumb.jpg

post-421-126842957326_thumb.jpg

post-421-126842958271_thumb.jpg Som de ser, er det eit hakk i eggen. Korleis fikar ein dette? Eg antar det er mange små hakk som ein ikkje ser på bileta

KLAS TORNBLOM-KNIVEN

post-421-126842959529_thumb.jpg

post-421-126842960448_thumb.jpg Det står: "Klas Tornblom Eskilstuna Sweden"

post-421-126842961296_thumb.jpg

post-421-126842962141_thumb.jpg

post-421-126842964373_thumb.jpg Riller her også. Det står: "Ekstra kvalitet Solingen"

post-421-126842963017_thumb.jpg

post-421-126842941675_thumb.jpg

Eg håpar nokon med litt kunnskap kunne sagt litt om knivane. Dei kjennest ikkje dyre ut, heller billege. Dei er ganske gamle, men eg veit ikkje kort gamle. Kanskje dei er verd noko? Klas Tornblom-kniven kjennest ut som ein kniv med høgare kvalitet enn Bismack-kniven. Kanskje eit trent auga kan sjå bredden på eggen?

Helsing Compaq

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei

Artig at du har fått tak i disse gamle knivene ;).

Opprinnelig har nok dette vært meget gode kniver, men de er nå velbrukte, og med til dels store spor etter (ujevn) sliping av eggen. Knivene har derfor etter hvert fått forskjeller i bladets bredde. Det ser imidlertid ikke ut som om det er veldig alvorlige rustangrep på metallet, og håndtakene ser også brukbare ut. Å få disse knivene i stand, vil nok kreve en del arbeid (ja, hakk i eggen kan fikses om de ikke er alt for dype, men det tar relativt lang tid).

For øvrig heter den ene kniven ikke "Bismack", men "Bismarck", og kommer fra Solingen i Tyskland. Kniver herfra er blant verdens beste. Her er jeg kanskje på tynn is, men dette kan være en tidlig Dovo-modell. Mine søk på Internett har ikke gitt andre svar enn referanser til Dovo Bismarck (f.eks denne på eBay http://cgi.ebay.com/...=item45f199940d ). Om noen vet annerledes, må de bare korrigere dette.

Den andre er en gammel svensk kniv, produsert av Klas Törnblom i Eskilstuna. Har ikke klart å finne ut mer om denne produsenten så langt. Svenske kniver er for øvrig vanligvis meget anerkjente.

Det er litt vanskelig å bedømme bredden på bladene ut fra bildene dine, men jeg vil tippe de er ca 4/8 tomme (kan ha blitt slipt ned fra opprinnelig 5/8). Jeg vet ikke om noen her i Norge i farten, som eventuelt kunne restaurert disse knivene for deg. Imidlertid finnes det flere utenlands, og jeg vet at et av medlemmene på forumet her, jimaxl, har hatt en av sine kniver i USA for restaurering.

Ellers er det artig å ha kniver som har tilhørt og blitt brukt av noen i din egen familie. Kanskje din far også klarer å finne tilbehør til knivene, som stropp eller bryner?

Hold oss oppdatert :D

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei,

Interessant med disse gamle knivene. Så langt jeg vet er det kun en bruktforretning i Bergen som har et stort utvalg av gamle kniver, og de holder til i Øvregaten. For noen måneder siden så jeg hele utvalget, og jeg kjøpte også en kniv til kr.900.-. Dette var en svensk kniv. Det er riktig som Sandman skriver, at de svenske knivene har et godt rykte. Vi brukte nesten kun disse i salongene før i tiden, men jeg husker ikke navnene. Et annet merke som ble mye brukt var Biedemeier knivene, som muligens var det ypperste av alle kniver. Dessverre har disse sluttet å lage kniver. Jeg vurderer å anskaffe meg en Heljestrand kniv, men disse er en såkalt "fransk" slipt kniv, og det er vanskelig å barbere andre med en slik kniv, på grunn av at den skal føres på en spesiell måte.

Det er vanskelig å bedømme disse knivene ut fra bilder, men det skulle bli interessant å se dem. Jeg har forstått det slik at du (compag) bor langs en av veiene som fører til Bergen. Det er mulig at jeg tar en tur til Bergen i påsken, og da kunne vi treffes en times tid. Jeg har prøvd meg litt på restaurering av kniver, men jeg er ingen ekspert på dette feltet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Artig å lese om knivene dine. Fine bilder også. Dersom du har planer om å få knivene restaurert så kan jeg anbefale Max. Han gjorde en utmerket jobb med min kniv

Adressa hans finner du her.

Jeg bruker ikke kniven så ofte, men dersom trynet tåler barbering to dager på rad så finner jeg den fram. På to dager gammelt skjegg så blir den litt for lett. Syns rett og slett ikke at den tar godt nok.

Uansett så er det bedre å ha en kniv som ser fin ut og som kan brukes enn en rustholk som ikke kan brukes til noe.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Litt utenom emnet her, men siden det ble bragt opp;

Tyfonikus - denne bruktforretningen i Øvregaten i Bergen du nevner, hørtes interessant ut. Har du flere opplysninger om den, f.eks navn, tlf.nr., eventuell hjemmeside på Internett osv.? Forretninger med et visst utvalg av gamle kniver finnes ikke på hvert gatehjørne :mellow:, så denne er verdt å notere seg.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja, det var ein skrivefeil det med namnet, hehe. Det står ganske tydeleg "Bismarck" på biletet. Eg trudde at merke var Bismarck, men det er altså ein Dovo modell?

Det hadde jo vore kjekt å få restaurert ein kniv (spørs om eg har råd til å ta begge i same slengen). Hadde ein av desse blitt brukbare igjen, hadde det jo vore kjempekjekt. Slike funn er litt viktige, spesielt med tanke på min nyte interesse innanfor tradisjonell barbering. Skal sjekka ut han MAX fyren. Dersom eg skal få ein av dei restaurert, skal eg seia i frå.

Litt usikker på kva planar me har i påskeferien. Skal kanskje på hytta på Voss. Elles hadde eit lite møte vore særs interessant og kjekt. Eg har ikkje snakka med nokon andre som driv med dette i person før.

Eg skal for øvreg halda utkikk etter ei stropp og bryner neste gang eg er hos farmor. Eg trur eg har sett slike bryner før, men dei er kanskje til vanlege knivar. Korleis ser eg forkjsell på bryner for barberknivar og for vanlege knivar / økser o.l.?

Takkar for svar

Compaq

Share this post


Link to post
Share on other sites
Her er jeg kanskje på tynn is, men dette kan være en tidlig Dovo-modell. Mine søk på Internett har ikke gitt andre svar enn referanser til Dovo Bismarck (f.eks denne på eBay http://cgi.ebay.com/...=item45f199940d ). Om noen vet annerledes, må de bare korrigere dette.

Ja, det var ein skrivefeil det med namnet, hehe. Det står ganske tydeleg "Bismarck" på biletet. Eg trudde at merke var Bismarck, men det er altså ein Dovo modell?

Jeg har undersøkt litt her og det er ting som tyder på at Bismarck var ett eget knivmerke før Dovo tok over både navn og firma i 1957. Bilder jeg har sammenlignet med tyder på at din kniv er en "ekte" Bismarck, altså før Dovo tok over :) Disse har så vidt jeg vet ett godt rykte og går for å være veldig bra kniver. Håper dette hjalp noe.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Sjå der, du. Kniven frå lenkja ser veldig ut som farfar sin gamle kniv. Så kniven min (verkar rart å kalla den min kniv:P) er altså frå før 1957? Ganske gamal, altså. Stiligt! Takk for lenkja!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Litt utenom emnet her, men siden det ble bragt opp;

Tyfonikus - denne bruktforretningen i Øvregaten i Bergen du nevner, hørtes interessant ut. Har du flere opplysninger om den, f.eks navn, tlf.nr., eventuell hjemmeside på Internett osv.? Forretninger med et visst utvalg av gamle kniver finnes ikke på hvert gatehjørne :mellow:, så denne er verdt å notere seg.

Regner med det er denne her du mener, Tyfonikus? Merker jeg må ha meg en tur innom her en gang snart hvis det er denne!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hello Anders,

It's actually very interesting but I have several customers from Norway and many have send me their grand or grand grand's father razor to restore.

For some reason Norway must have many old razors stashed away with family.

There's no miracle that can be expected with the razor you are showing me. Steel that is gone is gone.

The blade also has an etching which in general cannot be restored cause it will mean removing the etching from the razor. The edge is completely wavy and when I'm done straightening the edge out there won't be much left of the razor either. This for both the Torrnblom and Bismarck

Basically it can be cleaned up somewhat and buffed but that's as much as one can do. That would run $60.00 for the blade alone. The Bismarck to a certain extend can eventually be restore to a shave able condition but you're looking at a very narrow blade once done.

Personally I'd keep them the way they are, clean them with some metal polish and cherish them as is.

Hope this helps

Kind regards,

Max

Eg trur eg kjem til å følgja dette rådet. Det var verdt eit forsøk likevel. Dei vil nok ta seg godt ut berre eg får vaska og polert dei. Kva slags poleringsmiddel skal eg bruka? Metallpoleringsmiddel, opplagt, men har nokon eit merke eller noko slikt?

Compaq

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har nu prøvd meg på restaurering av en gammel kniv. For de late mennesker som meg, ville det være for omfattende å følge hele den prosessen som ble vist i de videone som ble presentert i forumet. Jeg valgte den letteste veien, og brukte en Dremel. Resultatet ble meget godt. Dremelen ble også brukt av Lynn Abrams i en demonstrasjon som han gjorde på "hans" forum. Denne demonstrasjonen virket overbevisende, selv om han ikke var ekspert på dette området, ifølge ham selv. Nu gjenstår det å vente på knivskaftet fra Fitjar. Når dette er montert, da går jeg løs på slipeprosessen. En Dremel er et godt redskap, og den har utrolig mange funksjoner.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg valgte den letteste veien, og brukte en Dremel. Resultatet ble meget godt.

Hei Tyfonikus, det var interessant å høre. Hvordan så kniven ut før du startet, var det noe rust eller pitting, eller bare behov for polering og fjerning av patina? Og hva brukte du med dremelen, pusserull eller poleringsskiver, eller noe helt annet? Spennende å se at restaureringer foregår også her hjemme, og ikke bare ute i den store verden.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det var rust over hele knivbladet, men ikke dyptgående. Det er rimelig å tro at rusten ikke kan være for dypt for å restaurere en kniv. Jeg brukte en pussering som var sandpapirpreget. En Dremel har kanskje "alt" som vi trenger. Den kan også brukes til å polere med, noe som jeg også gjorde. Jeg smørte på noe som vi tilfeldig hadde i leiligheten, som het: Fix-Universal, rengjørings og poleringsmiddel. Det er sikkert noe som er ennu bedre på markedet, Sandman nevnte også noe.

For min del er dette å "prøve", og å "feile", og å lære. Men for å være litt bastant, jeg tror at dette kan læres rimelig lett.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Dremel er et fint verktøy til å pusse med, har selv kjøpt et stativ for å få fastmontere dremeln for god kontroll.

Man skal være yderst forsiktig, så ikke dremeln hugger seg i knivbladet, da kan du fort miste både kniv og fingre, så ta det forsiktig og rolig..

Selv legger jeg fingern bak bladet mens jeg gjør dette, da kjenner du også om bladet blir varmt i prosessen, så du ikke ødelegger kniven pga høy temperatur. Er litt kjedelig med en blånert kniv :)

Autosol på en myk polerskive er kurrant, men tenk deg om hvor du gjør dette, det spruter gugge overalt.. (Kjøkkenet i mitt tilfelle :( )

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei asbjorn ;)

Utrolig hyggelig at du er å se på forumet igjen. Kan skjønne at du kanskje gikk tom for emner å skrive om etter hvert, jfr ditt enorme antall poster :lol:, men jeg håper du blir å se litt hyppigere fremover, og deler dine store kunnskaper med oss alle.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Asbjørn!

Det er godt å se deg igjen her (også.)

Av og til spammer vi twitter med kniv- og bryneprat, men det er vel her det hører hjemme? ;)

Noen som vet hvor det har blitt av Svirre? Har ikke hørt fra ham på leeeenge.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg snakket med en brukthandler som av og til står på torvet i Skien om han kunne skaffe bruktkniver. I dag var han innom forretningen og sa at han hadde fått inn 3 kniver. Han er tilbake på torvet på onsdag (hvis det blir pent vær), og jeg skal kontakte ham da.

Det å restaurere kniver er interessant, og takk for gode råd Asbjørn. Bruker vi en bred skive på Dremelen, og vi er forsiktig, og at skiven ikke er for grov, da tror jeg at det er lettere å unngå hakk. Når det gjelder varmgang, da fortalte en matallurg meg at det måtte til for å få en god polering. Men alt med måte. En grov skive, og sterkt press av denne på eggen slik at det utvikler en sterk varme, vil sikkert ikke være bra. Men et nærmest "bomull" skive med et poleringsmiddel på bør ha stor fart, slik at det kommer en varmgang. Her må vi prøve oss frem, skulle jeg mene.

Share this post


Link to post
Share on other sites

En grei regel når det gjelder varme er at om metallet blir så varmt at det ikke går an å ta på det uten å brenne seg så er det for varmt. Det skal mye mer til enn det for å ta varmebehandlingen på en kniv, men polermidler trenger ikke stort mer varme enn det for å fungere, og da er det like greit å ta det så rolig.

Det er mye forskjellige polermidler. Enkelte klarer seg helt uten varme, andre fungerer kun med mye varme. Både mediet man påfører polermidlet med, og selve polermidlet påvirker hvordan man best jobber. Enkelte midler blir seige og tar tak i materialet når man jobber for hardt; noe som kan være småskummelt når man polerer en kniv.

Også ved mer ekstrem modifisering er mulig uten å skade kniven. Det er bare å ta det rolig nok til at det ikke blir varmt så går det meste bra.

Tipset om å lære seg korrekt bruk av roterende verktøy er viktig. Man må jobbe med verktøyets kraft, aldri imot den. Typisk går det hardt utover det man jobber med om man prøver å kjempe imot. Noe som er skummelt når man jobber på en skarp kniv. Roterende verktøy fungerer på samme måte med alt fra en liten dremel til en stor bilpolermaskin på 1200W.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er opplagt at en kniv med et tynt blad ikke kan tåle stor varme uten å ødelegge bladet. Dette ligger i sakens natur. Ved restaurering av kniv, må vi være ytterst varsom, det er et ømfintlig verktøy. Men det behøver ikke alltid å være galt med å sette farten opp, og med poleringsmiddel på slipeskiven skal det godt gjøres å å få for sterk varme. Jeg tror at det er unødvendig i det hele tatt å ha høy hastighet når vi restaurerer en kniv. Men det var et tankekors i de videoene som ble presentert på forumet når vi så hva som skjedde der. De slipeskivene hadde en fart som slo nærmest "gnister". Jeg reagerte litt på dette.

Når vi stropper en kniv, da kan vi aldri utvikle en slik varme at det skader kniven. Men en liten varme ytterst på eggen kan være en årsak til at kniven blir bedre. La meg heller kalle det en friksjon. Når en kniv ikke ble skarp nok efter stropping, kan jeg huske at de "gamle" demonstrerte i "raseri" et tempo på stroppingen. Intet visste vi den gang årsaken til at en kniv ble bedre, dette fikk jeg vite for ca. ett år siden av en metallurg.

Men det er ingen absolutt sannhet angående dette. Jeg har tidligere vist min skeptis med det å stroppe på lærsiden. Heller ikke dette er en absolutt sannhet, og det er dyktige medlemmer av forumet som jeg har forstått bruker flittig begge sider. Disse har erfaring med at det gir et godt resultat. Mye kan også avhenge av hvilken stropper vi bruker, osv. Jeg vil til slutt komme med et forslag. Stryk kniven meget, meget langsomt på stoffsiden. Prøv så i en retning så hurtig som mulig ( ikke snu kniven i fart hvis vi ikke behersker dette). Sier ikke "magefølelsen" at det er mer effektivt å ha fart på kniven? En annen ting som kan være av interesse er å stryke kniven på et bryne meget hurtig. Hurtig en vei, snu den rolig, og hurtig den andre veien, osv. Jeg pleier å få et godt resultat på denne måten. Jeg kunne tenge meg å få tilbakemeldinger angående dette, hvilken erfaringer andre får, osv.

Rob

Share this post


Link to post
Share on other sites
Stryk kniven meget, meget langsomt på stoffsiden. Prøv så i en retning så hurtig som mulig ( ikke snu kniven i fart hvis vi ikke behersker dette). Sier ikke "magefølelsen" at det er mer effektivt å ha fart på kniven?

Når jeg startet med dette her stroppet jeg ganske sakte for å få bevegelsene inn i armen (jeg klarte likevel å kutte i stroppen :( )Etterhvert som jeg fikk mere trening og høyere fart har jeg merket en vesentlig forbedring av eggen. Jeg stropper likevel ikke spesielt fort sammenlignet med deg Tyfonikus (jfr. stroppevideoen din). For moro skyld målte jeg med stoppeklokke og fant ut at jeg brukte ca 1 sekund pr. runde. Jeg prøvde også å gjøre det så fort jeg kunne og likevel med kontroll og endte opp med ca 0,67 sekunder pr runde. En gang skal jeg jammen teste ut for moro skyld om det gir noe ekstra å gi "bånn gass".

Dette var på stoffsiden, på lærsiden (ja jeg bruker den ;) ) tar jeg det litt roligere.

En annen ting som kan være av interesse er å stryke kniven på et bryne meget hurtig. Hurtig en vei, snu den rolig, og hurtig den andre veien, osv. Jeg pleier å få et godt resultat på denne måten.

Dette er noe jeg ofte gjør på avslutnings- eller poleringsbrynet. Grunn til at jeg gjør det er at jeg føler at jeg klarer å legge minst mulig press på kniven på denne måten. Jeg har funnet ut at dette er lettest på håndholdte bryner. Fart er i denne sammenheng ett relativt begrep. Jeg har i utgangspunktet ett svært rolig slipetempo, men drar på litt ekstra på den avsluttende finishen :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg forestiller meg at det er friksjonen/draget mellom blad og medium (lær, stoff,bryne) som fysisk endrer eggens tilstand. Dvs at med sliping på bryne, hvor eggen fører, blir metall fysisk skrapt bort.

Om man sammenligner dette med å bruke en høvel på en treflate, skjæres ett og ett tynt lag av overflaten bort pr drag. En slik høvel kan etter min begrensede erfaring med slike :unsure: , beveges både sakte og fort, men laget som fjernes blir allikevel det samme. Det som kanskje kan ha innvirkning, er trykket man legger på høvelen. Et hardt trykk risikerer å medføre at et tykkere lag fjernes. Er trykket det samme, vil hastigheten trolig ha lite å si.

Overført til bryner, er min rutine å legge et ørlite trykk med én finger på tåen av bladet under sliping. Dette for å hjelpe til med å holde bladet helt flatt under hele draget, samt å øke friksjonen mot brynet, slik at det kutter litt raskere. Dette trykket minsker jeg så hele tiden på hvert forskjellig bryne, slik at hver korning/grit avsluttes med kun vekten av kniven. På neste bryne begynner jeg så med et ørlite trykk igjen, og minsker deretter.

Dette gjør jeg også på mitt avslutningsbryne, som er en kinesisk vannstein på 12K.

Jeg holder hele tiden en moderat tempo på brynene, mens jeg på stroppene holder en "moderat til rask" hastighet (et godt stykke unna Tyfonikus' svært høye tempo). Dette henger mest sammen med at jeg ikke vil holde høyere hastighet enn at jeg styrer knivens bevegelser, og ikke omvendt :huh: Det er fort gjort at hånden går raskere enn tanken, med medfølgende fare for at kniven kutter inn i stroppen.

Jeg har for moro skyld tatt 50-60 hurtige drag på en stoffside med grovt materiale, og deretter forsøkt å kjenne etter om bladet har blitt merkbart varmere. Jeg har ikke klart å merke noen ekstra varme fra bladet, men varmesøkende kameraer ville sikkert sett en registrerbar forskjell. Jeg er også sikker på at høy hastighet utvikler mer varme enn lav hastighet (man kan jo forsøke å gni håndflatene fort sammen flere ganger, kontra sakte og flere ganger) Spørsmålet er om det er selve varmen som gjør noe med eggen, eller om det er den fysiske kontakten med overflaten som "presser" på metallet? Stropping har som formål å "align" (det engelske uttrykket - som betyr noe sånn som "å rette ut"), de ørsmå metallpartiklene som stikker litt i alle retninger, spesielt etter sliping på bryner. Bruk av stropp dels fjerner, dels "legger ned" disse ørsmå partiklene, og gir derved en skarpere og mindre "rå" egg mot huden. Hår er et kraftig materiale, og påfører den delikate eggen små ujevnheter under bruk, og disse må helst jevnes ut igjen før neste bruk.

Når det gjelder bryner, skal Barberer'n og jeg om litt forsøke å få lagt ut en video, hvor en barber demonstrerer en annen måte å føre kniven på et bryne. Dette innebærer sirkulære bevegelser, hvor kniven i praksis beveges både med, mot og på tvers av eggen. Jeg bruker selv denne teknikken, med gode resultater, på de små "barberhones" jeg har :).

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takk for innspill. Det er ikke lett å si hva som alltid er det beste for kniven, og innleggene fra både barberere´n og Sandman høres fornuftig ut. Fint med erfaringer. Jeg prøver nu selv å restaurere kniver for så å sette dem opp, og derfor kommer jeg tettere på slipeteknikker. Som jeg skrev tidligere, da kan knivene reagere på forskjellige måter, og at en metode ikke alltid egner seg for alle kniver. Jeg kjenner til de sirkulære slipeteknikker, men har alltid holdt på den vanlige, siden dette aldri gir et dårlig resultat. Jeg sier ikke med dette at de sirkulære slipeteknikker gir et dårlig resultat.

Et eksperiment: Prøv dette på en kniv som du mener kan bli god, men ikke forstår hvorfor den ikke blir det. Ikke bruk en kniv som du er for glad i, og ikke gi meg skylden hvis det går galt. Gjør alt for egen regning. Stålet skal trekke seg sammen når det er kaldt, og utvide seg når det er varmt (det kan virke som et paradoks fra det som jeg tidligere har sagt). I absolutt sluttfasen av oppsettet, kok opp vann, legg knivbladet nedi, ha på hansker, og la det koke noen minutter. Ta kniven opp og stryk den med det samme over ditt finalebryne. Operasjonen kan gjøres flere ganger. Til slutt tar du kniven i meget kaldt vann, og lar den ligge der en stund.

Det er litt interessant å prøve andre ting for å se om det virker. Jeg har prøvd dette en gang, uten at jeg fikk noe nevneverdig resultat, men denne teknikken ble i all beskjedenhet lansert av noen barberere. Det er nu i senere tid jag har prøvd det, og jeg vil prøve en gang til. Sandmans kaldt vann barberingsteori kan ha noe i seg. Som en sa engang til meg: -Enhver vill teori vil alltid ha en liten sannhet i seg-. Istedenfor å ha kniven under "kokende" springvann før vi begynner å barbere oss, ta den i kaldt springvann like før barberingen. Denne metoden bruker jeg ofte i salongen.

Jeg skal nu til Bergen noen dager i påsken. Jeg mener å huske at en av bruktbutikkene har åpent påskeaften. Hvis så er, vil jeg kjøpe en del gamle kniver.

Rob

Share this post


Link to post
Share on other sites

Artig lesestoff, dette her. Eg kunne godt tenkt meg å restaurera ein barberkniv ein gong. No starter eg studieperioden min til hausten, så det vert nok ei stund til.

Eg har ein draum om å ha ein bod med eit utal verktøy; dremel, sager osb. Å restaurera knivar, kostar og liknande er noko som verkeleg appelerer til meg. Eg kjøpte meg ein gamal Gillette Goodwill (trur eg) som eg polerte og fjerna rust på. Autosol metal polish fungerte strålande! (o hildrande du for eit ordspel). Eg testa det på ein barberkniv, men autosolen tok ikkje vekk pitting, eller andre flekkar. Eg satt jo bare med ein klut då, hadde ikkje dremel.

edit: var ikkje klar over at det var fleire sider her. Eg ligg litt etter. Det var meint i høve polering av kniv og bruk av dremel osb.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
You are commenting as a guest. If you have an account, please sign in.
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoticons maximum are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×