Jump to content
Barbershop.no forum

Bedreviter

Member
  • Content count

    43
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Bedreviter

  1. Jeg begynte å barbere meg med kniv for noen måneder siden. Hadde tenkt på det lenge og bestemt meg for at når fullskjegget falt etter 9 måneders sparing, skulle jeg ta motet til meg og lære meg denne tradisjonelle barberingsteknikken. Som mange andre, brukte jeg en del tid på diverse forum før jeg tok steget. Disse kan ta pusten fra de fleste. Bare det å lære seg teknikken med å føre kniven over ansiktet fremstår som reneste rakettforskningen. Sannheten er, i alle fall for min del, en ganse annen. Etter 2-3 forsøk gjennomførte jeg min første barbering uten kutt og med et helt greit resultat. Selvsagt vil jeg bruke resten av livet på å perfeksjonere teknikken og få opp hastigheten, men det grunnleggende er aldeles ikke så intrikat som det kan fremstå. God stroppeteknikk er selvsagt noe som krever litt øving, men også her satt det grunnleggende ganske kjapt. Det koker ned til å dra stål over et lærstykke med lett håndtrykk. I og med at alt har gått så greit, bestemte jeg meg for å lære meg honing først som sist. Kniven min, en Dovo, hadde strengt tatt ikke behov for det, men skitt au. Her hadde forumene på nett en sentral rolle når det kom til å tilegne seg kunnskap om de grunnleggende prinsippene, samt hvilket utstyr man trenger. Jeg lukket øynene for alt ingeniørsnakket på nanonivå som fremstår som rene skremselspropagandaen. En av mine uvaner er at jeg ikke liker å ta ting stegvis. Når jeg først bestemmer meg, kjøper jeg alt utstyret med en gang. Så for noen uker siden bestilte jeg to Naniwa-steiner, en på 1000 grit og en på 12000 grit. Jeg bestilte også en tosidig stein fra Belgia, den ene siden består av såkalt BBW (Belgian Bue Whetstone) og den andre av gul Coticule. På toppen av dette kjøpte jeg en slurry-stein og en bordstropp med filt innsauset i kromoksid. I går kveld skred jeg til verket. Jeg rigget meg til på stuebordet med godt lys og steinene på rekke og rad foran meg. Jeg har aldri slipt en barberkniv før, og den eneste kunnskapen jeg hadde å lene meg på var en håndfull guider fra nettet og noen videoer fra Youtube. Jeg begynte med 1000 grit. Rolige, forsiktige drag. Fortsatte i samme rolige og stødige tempo på BBW-en med slurry. Vannet gradvis ut og gikk så over på Coticulen med slurry som også gradvis ble vannet ut. Avsluttet på 12000 grit-en med veldig lette strøk. Så 30 drag på kromoksidfilten og 70 drag på stroppen. Kniven så lekker ut. Jeg studerte den nøye i lyset. Eggen var jevn over det hele og polert til perfeksjon. Hårstråtesten ble bestått med glans. Hoppet i dusjen, på med skum og endelig skulle kniven prøves. Wow! Skjegget ble skåret som varmt smør, og den beste og tetteste barberingen så langt var et faktum. Huden var også mindre irritert da jeg klarte meg med vesentlig færre drag per pass. Moralen er: Ikke nøl. Hopp i det. Det krever selvsagt erfaring å bli skikkelig god, og ikke minst for å tilbakeføre ødelagte og gamle egger til barberingsklar stand, men det er ikke vanskeligere enn at de aller fleste kan bli en honemeister hvis de vil. Kjør på!
  2. Hei barberer'n. Takk for råd og kommentarer. Så flott at jeg i det minste når gjennom til noen. De som leser denne tråden som en kritikk av Tyfonikus, bommer delvis på poenget. Naniwa-samlingen ble komplettert et par uker etter at første innlegg i denne tråden ble postet, og resultatene blir stadig bedre. Bruker fortsatt coticule, men da gjerne til oppfrisking. Har den siste tiden jaktet på den perfekte kniv, og i den forbindelse kjøpt både nye og brukte varianter i en rekke størrelser og utforminger. Noen har bare trengt en liten oppfriskning av eggen, mens andre har jeg måttet fjerne hakk i eggen på, pusse ned, polere opp, bryne fra 0-nivå og lage nye skall til. En svært givende hobby, vil jeg si. Jeg har ikke noe mål om å ha flest mulig kniver, så de jeg ikke synes passer meg gir jeg bort til venner, kolleger og familie. Er par av dem jeg har blitt spesielt fornøyd med restaureringsmessig har jeg også solgt. Akkurat nå driver jeg å pusler med en Bidermeier 4/8. Min erfaring så langt tilsier at brede blader gir meg best resultater, men så har jeg ikke prøvd smalere blader enn 5/8. Kanskje 4/8 vil gi meg en aha-opplevelse. Skjønner hva du mener med hårstråtesten. Opplever ofte at knivene består denne etter å ha blitt utsatt for 1000- og 5000-kornsbrynene, men ikke når jeg sier meg ferdig. De knivene jeg opplever at gir den mest behagelige barberingen består ikke denne testen etter å ha plitt polert på de to siste steinene samt kromoksid. De kutter derimot armhår i luften så det synger etter. Har også vært borti egger som er deformerte og egger med kraftig smilemunn. Innser at erfaring spiller en stor rolle for å få frem disse eggenes fulle potensial. På tross av dette vil jeg fortsatt hevde at det ikke er noen grunn til å tvile på sine egne muligheter til å bli en dyktig knivsliper. Med moderne hjelpemidler blir man fort god nok, og så kan man bruke resten av livet på å perfeksjonere kunsten. Etter å ha lest innlegget til zardoch, tror jeg jaggu at jeg skal kjøpe en av Tyfonikus sine signaturkniver så fort han får nettbutikken sin på plass. Kanskje dette vil føre til at jeg må dementere hele denne tråden, med tanke på påstanden om at hans kniver er hundre ganger skarpere enn noe annet. Det er jeg åpen for. Det vil uansett gi meg et referansepunkt.
  3. Har ikke prøvd kniver slipt av Tyfonikus. Har heller ikke prøvd kniver slipt av Lynn Abrams. Dersom jeg hadde hevdet at mine kniver er skarpere enn deres, er jeg helt enig i at jeg burde prøvd dem før jeg begynte med bedrevitingen. Det jeg derimot vet er at mine kniver er skarpe nok til å bestå de vanlige testene, og viktigst av alt å gi meg en forskriftsmessig og behagelig barbering. Dersom Tyfonikus sine kniver gjør dette på en hundre ganger bedre måte så er jo det fantastiske nyheter for alle som har kjøpt kniv hos ham. For å gjenta poenget: Eggene mine blir skarpe uten fagskole og årevis med erfaring. Hovedgrunnen til dette tillegger jeg moderne hjelpemidler. Syntetiske honer er konsistente og enkle å bruke, noe som gjør at de fleste kan lære seg teknikken og få gode resultater relativt raskt. Grunnen til at jeg ønsker å fremme mitt synspunkt på dette forumet, er at man lett mister pusten når man leser om hvor vanskelig det er å kvesse en barberkniv. Med pågangsmot og riktig utstyr mener jeg at det ikke trenger å være så umulig som man tidvis kan få inntrykk av. Og igjen: Jeg har aldri sagt at Tyfonkius sine kniver ikke er skarpe, ei heller at mine kniver er skarpere enn hans.
  4. Kjøpte nettopp en reisestropp hos whippeddog. Mannen bak heter Larry Andreassen, og som navnet tilsier har han norske aner. Bestefaren hans dro til alaska for å fiske på begynnelsen av 1900-tallet og med seg på armen hadde han Larrys far. Har inntrykk av at amerikanere med norske aner er veldig stolt av dette. Sånn er det også med Larry. Han var så glad for å få en bestilling fra Norge at han prutet med seg selv. I utgangspunktet er prisene veldig lave på whippeddog.com, og med "the norwegian discount" er det nesten gratis. Dessverre er utvalget ganske begredelig også.
  5. Dagens barbering

    Lenge siden noen har oppdatert denne tråden nå. Etter en tids eksperimentering og utprøving har jeg nå kommet frem til et oppsett som gir meg det nærmeste jeg har kommet den perfekte barbering. Benytter derfor anledningen til å dele dette med dem som bryr seg. BARBEROLJE: THE ART OF SHAVING SANDELTRE Har prøvd mange, og det som skiller denne fra røkla er at den er utrolig tykk og seig. For min del fører dette til en glattere barbering og mindre hudirritasjon. Av alle lukter jeg har prøvd liker jeg aller best sandeltre. Synes denne er behagelig, maskulin og eksklusiv. Samtidig er det slik at alle produsentene har hver sin tolkning av denne lukten, og det er langt fra alle som er gode. Crabtree & Evelyn har eksempelvis bommet fullstendig etter min nese. The Art og Shaving sin tolkning er derimot en av de beste. Når jeg har god tid pleier jeg å bruke litt Proraso førbarberingskrem før jeg går i dusjen også. Opplever ikke at skjegget blir så mye mykere av dette, men den kjølende effekten i den hvite Prorasoen er veldig behagelig. BARBERKREM: TRUEFITT & HILL SANDELTRE Den beste sandeltrelukten av dem alle. Ellers skummer denne kremen svært godt og er veldig drøy. Tilsetter alltid noen dråper glyserin som gjør skummet tungt, fyldig og silkemykt. Et veldig smart triks. Scuttle er selvsagt ikke nødvendig, men du for en luksus det er med varmt skum. Har man først prøvd, er det vanskelig å gå tilbake. Scuttelen min er en G20 fra Georgetown Pottery. BARBERKOST: SIMPSON COLONEL X2L Har prøvd både store og små fra flere produsenter i forskjellige grevlingkvaliteter, samt syntetiske. Denne er uten tvil den beste. Den lave busten gjør at den har stivhet samtidig som den er myk mot huden. Dessuten er det forholdsvis lange håndtaket perfekt for oss som liker å lage skum i kopp - og skum lager den. Raskt og i store mengder. BARBERKNIV: THIERS ISSARD 7/8 CARBONSONG C135 Har prøvd en rekke kniver, og fant fort ut at med min forholdsvis kraftige skjeggvekst så er hulslipte 5/8-kniver langt fra optimale. Har prøvd smalere kniver, 5/8-kniver med mindre hulslip og mye annet, men det som fungerer absolutt best for meg er brede kniver som er halvt hulslipt. Denne er den største jeg har, og den er rett og slett en drøm å både se på og barbere seg med. Perfekt resultat hver gang, og gir betydelig mindre hudirritasjon enn de mindre knivene (innser at teknikk antakelig spiller inn her også). Stropper på en Kanayama-stropp av hestehud som er helt hinsides god. De andre stroppene jeg har prøvd når den ikke til ankelen engang. Overflaten nærmest suger til seg kniven og resultatet blir svært godt på få drag. ETTERBARBERINGSKREM: GEO F. TRUMPER SKINFOOD SANDELTRE En svært god sandeltreduft, og et veldig godt etterbarberingsprodukt som jeg nesten kan føle at huden liker. GIr masse fuktighet og kjennes skånsomt. Glatt og deilig sluttresultat. Umiddlbart etter barbering bruker jeg en egenkomponert spray som består av hydrolater av trollhassel, tetre og aloe vera. Denne fungerer veldig godt for å roe ned evt. småhissige hudpartier samtidig som den desinfiserer og lukker porer. Dessuten føles det veldig riktig med naturlige produkter på nybarbert hud fremfor halve kjemilabben som verstingene tilsynelatende inneholder.
  6. Kvalitetskniv

    Signaturmodell? Lager han kniver?
  7. Ukjent barberkniv - brukbar?

    Det er skrevet en del om disse replikaene rundt omkring. Dommen er mildt sagt unison. Her er to tråder: http://badgerandblade.com/vb/showthread.php/34851-Sweeney-Todd http://straightrazor...todd-razor.html
  8. Nybegynner

    Ren, kaldpresset kameliaolje gjør også underverker for sår hud. Kan brukes både som barberolje og aftershave.
  9. Jarle: Som Gissy påpeker trenger ikke inngangsbilletten til knivbarbering være så veldig høy. Samtidig er det slik at knivbarbering for de fleste handler om mer enn å få jobben gjort. Det blir fort en hobby, og da er kostnadene mindre viktige. De er selvfølgelig ikke uviktige, men du skjønner hva jeg mener. Du trenger ikke å legge flere tusen på bordet for å få en grei barberkniv. Dersom du kjøper en ny kniv fra en av de produsentene som fortsatt lager slikt (Dovo, Thiers Issard og Böker for eksempel) vil jeg påstå at alle modellene holder god nok kvalitet. Med andre ord får du en god kniv fra 1000 kroner og oppover. Kjøper du en gammel kniv, kan du komme enda billigere ut, men her er det vanskeligere å skille klinten fra hveten. Du trenger heller ikke å kjøpe en Kanayama-stropp med en gang. Man kommer langt med en stropp til 300-500 kroner. Bryner trenger heller ikke å koste all verden. Dersom du ønsker å gjøre som de gamle barbererne, kan du kjøpe Swaty barberhoner på eBay for en liten neve dollars. Det sies at det ble produsert én million slike, og at de var det trygge valget for barbererne i gamle dager. Disse kan brukes både med og uten vann. Ingen synes å vite nøyaktig grit-størrelse på disse, men det virker som om det er enighet om at den er ganske høy, type 5000-8000 grit. Det er derfor det tar litt tid å bryne kniven på disse, men resultatet blir bra dersom teknikken sitter. Et sett syntetiske Naniwa-bryner i de viktigste grit-størrelsene (1000, 5000, 8000 og 12000) koster ca. 1500 kroner dersom du kjøper dem fra Japan.
  10. Perrigrino: Mener du vrikelig at det er uforskammet å diskutere knivsliping med Tyfonikus? Er det slik at fordi han er en god gammeldags håndverker med yrkesstolthet så har han opphavsrett på hva som er rett og galt? Dersom du virkelig mener dette, så respekterer jeg det, på samme måte som jeg respekterer kunnskapene og meningene til Tyfonikus. Samtidig synes jeg innlegget ditt understreker mitt poeng med diskusjonen. Hvorfor skal vi diskutere sliping av barberkniver ut fra et 60-tallsståsted? Vi må erkjenne at det har skjedd ting siden den gang, og noen av nyvinningene innen eksempelvis bryner gjør det lettere for sånne som meg og deg å holde kniven vår sylskarp uten fagskole og praksisplass. Det er utelukkende positivt. For alle. Knivene som Tyfonikus sliper på gamlemåten er selvfølgelig like skarpe som våre, men det betyr ikke at det ikke finnes flere veier til Rom.
  11. SOLGT Kromoksidspray selges

    Godtfolk! Selv om jeg ikke har barbert meg med kniv i en mannsalder, har jeg i løpet av kort tid slukt mengder av informasjon om temaet. Jeg skjønte tidlig at avslutningsprodukter som diamantpasta og kromoksid måtte prøves, men syntes ikke utvalget av slikt her til lands var noe særlig. I utenlandske nettbutikker stod det litt bedre til, men totalprisen for produktene med frakt og toll ble såpass høy at jeg så meg rundt etter andre løsninger. Etter å ha lest litt rundt gikk jeg for å kjøpe kromoksid i pulverform fra en norsk leverandør av kjemikalier og ren etanol fra det norske firmaet Kemetyl. Det vil si, ren etanol er ikke mulig å få kjøpt for privatpersoner i det lovlige markedet i Norge, så det er snakk om ren etanol tilsatt 2,5 prosent denatureringsmidler som gjør produktet udrikkelig. Prinsippet er enkelt. Kromoksid er ikke løselig i etanol, og felles fort ut. Før bruk må man derfor riste komponentene god sammen. Deretter sprayer man blandingen på en lærstropp, filtstropp, balsastropp eller annet. Etter at man har sprayet, lar man stroppen tørke. Etanolen vil da fordampe og overflaten vil få et jevnt lag ren kromoksid. Partiklene er 0.5 mikron som tilsvarer ca. 30000 grit. I tillegg er de runde som fotballer i motsetning til diamantpastapartiklene som er skarpere. 8-10 drag på en kromoksidoverflate etter sliping/honing gir en mykere egg som fører til en behageligere barbering. Effekten er merkbar. Til og med for en nybegynner. Første gang man gjør dette, sauser man overflaten godt inn. Etter dette er det bare snakk om en vedlikeholdsdusj nå og da. Selv om jeg har kjøpt de minste tilgjengelige mengdene av både kromoksid og etanol har jeg fortsatt nok til 6 generasjoner med daglig bruk. Derfor tenkte jeg å tilby de som måtte ønske flasker a 35 ml. Dette er nok til flere års vanlig bruk. Prisen er 100 kroner per flaske. Dette dekker mine faktiske kostnader. Jeg har altså ingen økonomiske interesser her. Flaskene kan hentes på Høyenhall i Oslo, men jeg kan også sende i en boblekonvolutt som vanlig brevpost (ca. 22 kr). Send meg en pm dersom du er interessert. Nevner avslutningsvis at jeg nylig også har kjøpt en større beholder ren, kaldpresset kameliaolje fra Japan. Dette er en organisk olje brukt i både mat og kosmetikk. Japanerne har også brukt den på verktøy og våpen i århundrer for å hindre rustdannelse på en skånsom måte. Oljen er perfekt til å smøre på barberkniver som man ikke har tenkt å bruke på en stund for å unngå rustflekker. Også her har jeg kjøpt mer olje enn jeg noengang kommer til å trenge, så dersom det finnes interesse for det selger jeg gjerne små sprayflasker til nettopris.
  12. SOLGT Kromoksidspray selges

    Godt poeng det med etanol og lær. Så vidt jeg kan bedømme er det mest vanlig å bruke en balsaplate eller filtstropp til dette formålet. Jeg bruker en filtstropp og er svært fornøyd med resultatet den gir, men som alt annet i barberknivbransjen er ingenting skrevet i stein.
  13. Banner i kjerka...

    Body shops barberprodukter koster like mye som menighetens foretrukne produkter. I noen tilfeller mer. Kjøpte barberkrem i skål der en gang, og denne kostet 179 kroner. Sammenlign selv. Kremen fungerte greit og var sikkert full av gode virkerstoffer for huden. Den luktet derimot langt fra så barskt som de beste.
  14. Tyfonikus. Når diskusjonen er kommet dit at du vikler deg inn i en polemikk rundt hva og hvordan jeg har skrevet ting istedenfor å bidra med oppklarende argumenter, tror jeg ikke vi kommer så mye lenger. Jeg er sikker på at du kan slipe en kniv sylskarp, men jeg mistenker at du ikke skjønner, eller vil skjønne, fysikken bak. Nye produkter innenfor slipefaget virker det som du har bestemt deg for at ikke holder mål. Dette er selvsagt en ærlig sak. Ingen sure miner herfra.
  15. Rolig nå, Tyonikus. Jeg har aldri vært i nærheten av å antyde at man ikke hadde skarpe kniver før. Som du selv sier ville det vært både usaklig og uanstendig. Det jeg lurte på, var hvilke grit disse gamle vann- og oljesteinene hadde. Som jeg skrev, er jeg ikke i tvil om at eggen blir sylskarp, men dersom disse brynene er på 1000-3000 grit vil jeg tro at man ikke kan dra den grove, nyslipte eggen rett over ansiktshud etterpå. Poenget mitt var at mange av de moderne brynene, pulverne og pastaene brukes etter at eggen er satt for å polere og gjøre den mindre grov. Dette fører igjen til en mer skånsom barbering. Var det sånn at de gamle barbererne gikk fra en grov hone til stroppen? I så tilfelle må de ha stroppet veldig lenge for å få en behagelig egg for barbering. Moderne hjelpemidler reduserer dette tidsforbruket, og gjør det mulig for alle å få en behagelig, barberingsklar egg. Det grunnleggende poenget mitt i hele denne diskusjonen er ikke at moderne sliperemedier er mye bedre enn brynene og teknikken til de gamle barbererne, men at at de er minst like gode og at veien til målet blir kortere og enklere. Dette er utelukkende positivt, da det betyr at også lekfolk kan hone sin egen barberingskniv (ref. meg selv). Så må vi snakke litt om begrepet "varig egg". Det konseptet skjønner jeg ikke. Jeg forstår at din argumentasjon er erfaringsbasert, og dermed vanskelig å underkjenne, men hva i alle dager er en "varig egg"? Dersom man har satt en skarp egg, så er det jo ikke sånn at denne husker at den er blitt til på en gammel bryne og dermed holder seg lenger. Er den skarp, så er den skarp enten den er slipt med vannstein, oljestein, coticule eller syntetisk stein. Dersom man opplever at en egg holder seg skarp i kortere tid etter å ha forlatt en syntetisk hone enn en gammel barbererhone, så må det være slipeteknikken det er noe feil med. Min mening.
  16. For å ta det nest siste først, Tyfonikus, så var det Cake man som hevdet at dersom man starter med en skarp kniv og en god stropp trenger man aldri å slipe kniven. Rett skal være rett. Så til dette med at alt var bedre i gamle dager (til og med gamle dager var som kjent bedre i gamle dager). Da jeg nevnte teknologisk utvikling det siste halve århundret, var det ikke først og fremst stålet jeg tenkte på. Men siden du tok det opp, kan jeg godt dele mine tanker om temaet. Som du sier var produsentene langt flere før. Som en følge av dette tipper jeg at kvaliteten på stålet og håndverket var svært ujevn. I dag har industrielle prosesser antakelig medført en jevnere kvalitet, selv om denne kanskje ikke kan måle seg med de ypperste knivene som de gamle mestrene laget. En utfordring for oss som ikke har levd like lenge som deg er at det ikke er enkelt å få tak på disse gamle knivene. Det finnes selvsagt et marked, men jeg tør påstå at man skal være ganske kunnskapsrik for å klare å skille diamanter fra gråstein her. For min del er derfor jevn og god kvalitet fra en tradisjonsrik produsent å foretrekke. Så vidt jeg vet finnes det forøvrig fortsatt smeder som håndlager kniver fra A til Å etter eldgamle tradisjoner og hemmeligheter, men disse er nok prismessig utenfor min komfortsone. Så tilbake til utviklingsspørsmålet. Det jeg først og fremst tenkte på var syntetiske bryner, slipepulver og slipepasta samt hvordan metallet påvirkes av alt dette. Jeg tror at de gamle barbererne hadde vært tilbøyelige til å bruke alt sammen dersom de hadde hatt disse alternativene. Jeg er ikke i tvil om at man får en kniv skarp på steinene du referer til, men samtidig er jeg sikker på at den blir minst like skarp på de moderne innretningene. På toppen av det hele er veien fra sløv til skarp kniv kortere og terskelen for å bruke produktene er lavere. Diamantbryner er en annen nyvinning, ikke til bruk på selve kniven, men til lapping/avretting av slipesteinen. Dette er svært effektivt, og tar langt kortere tid enn dersom man bruker naturlige lappesteiner. Det hele er gjort på minutter. Mine nye, ubrukte Naniwa-steiner hadde ujevn overflate fra fabrikk. Jeg merket enormt stort forskjell da jeg gikk fra denne ujevne overflaten til den nylappede Coticule-en. Ujevnhetene er selvsagt svært små, men store nok til å lage krøll for både sliperen og eggen. Selv om jeg mangler erfaring på området vil jeg tro at jevnlig lapping gjør honingen både bedre og enklere. En diamantbryne er utvilsomt et moderne verktøy som får jobben gjort på en effektiv og trygg måte for både amatører og profesjonelle. Men Tyfonkius, dersom jeg har forstått deg riktig, bruker du bare en stein til hele slipeprosessen? Hvor grov/fin er denne? Det er selvfølgelig ikke noe problem å lage en råskarp egg på 1000-3000 grits honer, men jeg ville aldri dratt denne eggen over ansiktet etterpå. Der er jo her finere natursteiner, syntetiske honer og pulver/pasta kommer inn i bildet. For å gjøre eggen så behagelig og polert som mulig uten å gå for mye på akkord med skarpheten. Jeg vet at de som bygget landet, inkludert de gamle barbererne, var hardhauser med værbitte ansikter av læraktig konsistens, men til og med disse ville vel ha en skånsom barbering? Det er her jeg mener utviklingen virkelig kommer til sin rett. PS: Jeg lar meg begeistre av stroppeteknikken din, men som du selv innrømmer er det en ensom flokk barberere som benytter den. Flertallet har ikke alltid rett, men her velger jeg likevel å høre på dem. Så får du heller le hele veien til barberingssalongen;)
  17. Der var du endelig, Tyfonikus. Hadde håpet på at du skulle hive deg inn i denne diskusjonen. Har lest det meste av det du har skrevet her, og har også sett videoene dine. Du har langt mer erfaring enn meg når det kommer til barbering, stropping og honing. Sånn sett har jeg lite å stille opp med, og jeg har selvsagt stor respekt for den praktiske kunnskapen du besitter. Likevel våger jeg meg på en påstand. Jeg er ikke i tvil om at de gamle barbererne kunne sitt fag, men vi må huske at verden så annerledes ut for to generasjoner siden. Kan det tenkes at vi i dag vet mer om metaller, materialer og fysikken bak det hele enn hva de gamle barbererne gjorde? Jeg våger å svare ja. Et halv århundre med teknologisk utvikling har nok satt sine spor i barberbransjen også. Japanerne har vært kjent for sine skarpe våpen i århundrer, og lager den dag i dag noen av de beste knivene som er mulig å oppdrive. Fremstillingen av stålet er selvfølgelig viktig i denne sammenhengen, men de har også brukt spesielle natursteiner og slipeteknikker for å frembringe denne sagnomsuste skarpheten. Når de samme produsentene kombinerer all denne kunnskapen med moderne teknologi og utvikler syntetiske bryner, har jeg veldig vanskelig for å trekke kvaliteten i tvil. Alt tilsier at ingen kan dette håndverket bedre enn dem. Både på youtube og i diskusjonsforum som badgerandblade og straightrazorplace finnes det flere aktive barberere som både bruker syntetiske bryner, stropper med rolige bevegelser på den fine siden av stroppen og som benytter både kromoksid og diamantpasta på knivene sine - med perfekte resultat. Dette er stolte håndverkere som viderefører et gammelt fag. I bunnnen ligger all kunnskapen deres oldeforeldre, besteforelde og fedre har lært dem, men samtidig har de tatt innover seg utviklingen de senere år. Når jeg skal lære meg noe nytt, er første punkt på programmet å gjøre en innholdsanalyse av det som finnes tilgjengelig på internett. I korte trekk går dette ut på å skumlese så mye informasjon som mulig om det aktuelle emnet. I dette tilfellet barberkniver. Når man gjør denne øvelsen, utkrystalliserer det seg fort enkelte sannheter som det synes å være bred enighet om. For eksempel at belgisk coticule er en naturstein som egner seg utmerket til honing av barberkniver (dette visste til og med romerne), at Naniwa-steiner er blant de beste syntetiske steinene på markedet, at dmt-diamantbryner er glimrende til lapping av honer, at man stropper på den fine siden av læret etc. Øvelsen gir også en god oversikt over alt som er omdiskutert. Dette er ting som etter min mening bare bidrar til å gjøre det hele vanskeligere enn det trenger å være. Samtidig er det jo dette som gjør barberkniver til en hobby. Alt kan ikke være rett frem. Det er nødt til å være noen subjektive preferanser og meninger for at det skal være spennende og interessant. Her inngår diskusjoner om kvalitetsgrader av såpeskum, hvorfor en slik hone på atomnivå er bedre enn en slik hone, hvorfor det er bedre å stroppe på en hengende stropp enn en bordstropp etc. Tilsutt gir innholdsanalysen en oversikt over ting som få eller ingen er enig i. På bakgrunn av en slik analyse dannes mine meninger. Logikken er altså at dersom de aller fleste er enige i en ting, må det være riktigere enn dersom ingen er det. Basert på dette er min oppfatning at en egg før eller siden vil bli sløv. Både som følge av vanlig bruk, men også som følge av at man antakelig vil miste den i vasken eller dunke den mot servanten flere ganger i løpet av et langt liv. For å sette eggen igjen, må man fjerne metall. En stropp fjerner ikke metall. Altså, det er mulig den gjør det på atomnivå, men for alle praktiske formål gjør den det ikke. Av denne enkle grunn må nødvendigvis kniven innom en stein eller to i løpet av livet. Og for ordens skyld: 8000 barberinger tilsvarer 22 år med daglig barbering. Det er intet mindre enn utrolig at kniven din har holdt seg skarp så lenge. Men selv om jeg velger å tro på deg, beviser det ikke at man ALDRI trenger å slipe kniven.
  18. Det der er en myte, Cake man. Med mindre du med hånden på hjertet kan fortelle meg at du har brukt samme kniv de sise 50 årene og aldri gjort annet enn å stroppe den, så synes jeg du skal styre unna slike påstander. At eggen på en kniv holder seg skarp veldig lenge med regelmessig, skikkelig stropping har jeg derimot ingen problemer med å være enig i.
×